Sitat av
hallohallohallo
Nå er det jo knapt noen som blir syke av dette viruset, det er elefanten i rommet, så hvorfor snakke om ENDA MER inngripende tiltak? Rasere folks jobber og psykiske helse (og fysiske forsåvidt) for noe så få merker engang, det er helt vanvittig. Hvis man ikke ser det, da kan man på en måte ikke gå videre med noen diskusjon. Indoktrineringen har nådd så langt med subtile mekanismer som å kalle alle som er kritiske til noe som ikke gir noen mening for konspirasjonsteoretikere (et hedersord nå omtrent). Jeg merker det gjerne er folk i gode, sikre stillinger som er mest ivrige for flere tiltak, de merker det jo ikke uansett. Enn så lenge, når økonomien rakner totalt vil nok de også få følt på det.
Interessant å se på overdødelighet i ulike land, det er en god start for de som hevder at dødstallene er så høye som de påstår. Jeg mener mange har dødd som en del av et større sykdomsbilde. At man tester positivt en måned før dødsfallet sier ikke at det var det man døde av. Det samme med gjennomsnittlig alder på de som dør.
Det er deprimerende at det ikke er mer motstand mot disse tiltakene, og litt overraskende og trist at det samme gjelder her på freak.no. Men er et komplekst bilde av å identifisere seg med staten og det kapitalistiske systemet, gode tider litt for lenge kanskje, folks blinde tillit til medier, manglende evne til å utøve maktkritikk, se at det er ulike interesser i samfunnet.
Ser dette argumentet flere stede i sosiale medier i det siste, og jeg klarer ikke helt å forstå hvor dette synet kommer fra. Det har vært 2.6 millioner rapporterte dødsfall grunnet COVID-19, og i USA alene er det over 500.000 dødsfall. (de ligger nå på rolige 1500 om dagen, etter en periode med over 3000 per dag). I mine øyne er dette veldig masse. For å sette ting litt i perspektiv dør det rundt 16.000 i trafikkulykker i USA per år.
Så det jeg ikke helt forstår er
- Er det rett og slett at folk ikke synes disse tallene er så ille?
- Er det at folk ikke tror tallene er riktige - og at de egentlig er lavere?
- Eller er det at vi har kommet så godt unna det i Norge at det ikke føles så ille?
Om det er det siste tror jeg mye handler om en litt dårlig forståelse av eksponensiell vekst, og hvor fort noe kan gå fra "helt greit" til krise, om det har eksponensiell vekst. Dette er helt vanlig - og vi mennesker har utrolig dårlig intuisjon til å forstå det. Og det er ikke helt lett å forstå forskjellen mellom en R tall på 1.2 og 1.4 (eller enda høyere om vi ikke gjør noen tiltak). Poenget er bare at forskjellen mellom at vi har det fint og at sykehusene er overbelastet desverre er utrolig kort - og når det først skjer er det for sent. Så derfor må man hele tiden prøve å være tidlig ute med tiltak.
Jeg synes denne oppsumerer ting veldig godt. Det finnes ikke noe nivå med tiltak som vil føles rett. Tiltak som oppfattes som ikke gode nok til oppfattes som alt over store av andre - og motsatt.
Sist endret av etse; 11. mars 2021 kl. 16:57.