Jeg kjenner meg fryktelig godt igjen i mye av det du skriver Donvito. Jeg hadde store aggresjonsproblemer, noe som påvirket alle rundt meg. Jeg husker en periode som barn da jeg var veldig depressiv og følte at ingenting hadde mening. Jeg trodde alle rundt meg bare var venner med meg siden de syntes synd på meg, altså jeg var ganske paranoid, noe som førte at jeg gikk rundt og testet ut alle mine venner, vennskapsmessig.
Jeg tror nok at den eneste grunnen til at jeg ikke kom skikkelig på kjøret var at jeg faktisk hadde en veldig god og vennebase som tok seg av meg.

Nå de senere år, så har hele livet mitt tatt en skikkelig vending. Jeg har blitt veldig livsglad, har sluttet å sette spørsmålstegn til venner, jeg har ikke hatt et utbrudd på lang lang tid. Alt dette skjedde etter at jeg begynte å vurdere budhismen.
Budhismen forandret bokstavelig talt hele min livstil og generelt liv. Nå jobber jeg som lærer assistent på en spesialskole med barn som har ganske like problemer som det jeg hadde som liten. Det er godt å se nå at barn som "oss" endelig blir catchet opp av systemet og gitt rett "behandling".

Jeg ønsker deg alt vell donvito. Håper alt ordner seg for deg.