Jeg ble utsatt for et drapsforsøk etter at en mann ble tatt med flere kilo stoff og over flere hundre tusen i kontanter. Jeg drev å handlet med han i denne tiden, så han hadde tydeligvis koblet meg til det der, men det gjorde ikke jeg sånn at når han kom ut fra varetekt så prøvde jeg å handle mer. Reiste inn til Trondheim dagen før bursdagen min og plukket opp ett kilo som var gravd ned, så tok jeg av hundre gram av dette som jeg selvfølgelig umiddelbart testet. Det luktet jo stramt, men det gjør det jo gjerne av ett kilo med pepper, så det slo meg aldri at det kunne være noe iblandet. Uansett så brukte jeg sikkert rundt 5g av dette før jeg innså at det ikke var noen spesiell effekt av dette stoffet. Husker også at jeg var skikkelig tett i brystet og at jeg hostet opp grønt slim som nesten føltes og smakte som byggskum. Jeg sa det aldri til noen før mange år etterpå, og politiet gidder jeg hvert fall ikke å blande inn i det. Jeg tenker som så at hvis det faktisk var min skyld at han havnet innafor murene, så er det der bare å forvente og stort sett velfortjent. Hva det var jeg tok, det vet jeg ikke helt, men jeg tror nok det var en blanding med diverse løsemidler og pulver av noe slag. Korttidshukommelsen ble redusert til den grad at jeg ikke en gang klarte å sette sammen setninger spesielt bra, og det å holde tanken i mer enn noen sekunder skulle vise seg å være umulig. Siden jeg hadde PTSD fra før og er litt kontrollfreak, så føltes det helt forferdelig å ha det sånn så det ble noen tunge år etterpå. Heldigvis så begynte jeg å forstå det etter noen år hvor redusert jeg hadde blitt, sånn at jeg begynte aktivt å trene opp hukommelsen igjen, så nå rundt 12 år etter så er den tilbake på ett nivå hvor jeg føler at jeg har kontroll.

Altså det å prate med politi, som har så dårlig dømmekraft at de hamrer på rusavhengige i 40-50 år og fortsatt ikke har tatt lærdom av det, det tenker jeg er en idiotisk idé. Jeg tenker at mennesker som har så lite empati og generell innsikt i mennesker og effekten rundt straff, enten er idioter eller psykopater, så min tillit eller respekt vil de aldri få. Nei faen heller, jeg blir heller drept enn å gå til disse rasshølene som kom å tok fra meg medisinen og gav meg bøter i tillegg, når alt jeg gjorde var å sitte hjemme for meg selv for å ruse meg. Altså folk er ikke idioter, så du kan ikke slå med den ene hånden for så å stryke med den andre og late som om alt er OK. Det som irriterer meg mest med det som politidirektoratet og Støre & co gjorde her, er alle disse stakkars menneskene som aldri får noen å gå til når de opplever grusomme ting. Jeg vet av jenter som har blitt straffevoldtatt, og de har ikke fått muligheten til å prate med noen om det. Hun ene fortalte meg at hun ble voldtatt av 3 nigerianere som ble betalt 50.000,- for å ta henne på tur, som et oppgjør i amfetamin verdenen. Så det at de skakk-kjørte rusreformen gjorde til at jeg la både politi og enkelte politiske parti for hat, og det hatet skal de fint få ha med seg inn i døden. Her må uskyldige mennesker lide gjennom de grusomste ting bare for at disse idiotene tenker at det er en god idé å straffe ungdommer, for de mener det kan ha en forebyggende effekt, men de tenker ikke over det faktum at hver eneste gang de drar rundt med den jævla kølla si at de faktisk skaper en ganske så negativ erfaring hos hver enkelt stakkar som de hamrer på, sånn at det mennesket kanskje for evig tid mister tillit til politi og kanskje til og med mennesker. Og da er det også greit å tenke på at mange av de som roter seg inn i rus, gjerne har masse dårlige erfaringer med mennesker fra før, sånn at det siste de trenger er mer av det. Altså jeg har egentlig alltid savnet mennesker, men nå etter 20 år som rusavhengig så har jeg begynt å føle en oppriktig forakt for mennesker, for helsevesenet med sin arroganse og inkompetanse på den ene siden og politiet på den andre, samt kriminelle som lyver, svindler og er voldelige, vel det har vært nok hos meg hvert fall...Og de snille og gode menneskene prøver jeg jo å unngå for å ikke dra de inn i mitt eget personlige helvette, så jeg har ikke opplevd all verden av de positive erfaringene heller.

Men ja, sånt skjer. Jeg har også venner som har blitt drept eller forsøkt drept, og i ett av tilfellene var politiet inne i det for å etterforske men det ble henlagt. Alle vi andre vet jo hva som skjedde der, men politiet klarte aldri å bevise det.

Jeg tok litt av der ett lite øyeblikk, så jeg beklager at det ble delvis off-topic og ganske så langt. Moderatorene får bare slette det hvis de føler for det, men jeg tenker jeg skal poste det uansett for jeg føler ett sterkt behov for å lufte frustrasjonen min.