View Single Post
Anonym bruker
""
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Jeg skal ikke si jeg forstår meg på å være såpass avhengig av rus, men jeg forstår meg på mange av følelsene du sitter med. Du har gått gjennom mye vondt. Det er tydelig at oppveksten din fortsatt preger deg. Dette er normalt mtp. det du har gått gjennom. Det virker som om du har veldig vanskelig for å være sårbar og konfrontere de vonde følelsene og har brukt rusen som flukt. Fordi det har funket.
Nå har du kommet til et veiskille i livet ditt hvor de negative konsekvensene av rus gjør seg mer og mer tydelig. Det er ikke lenger like lett å flykte og rusen er blitt mer en vane.

Det er nok viktig å tenke på hva du fyller dagene med utenom rus. Hvem bruker du tiden din med? Har du noen hobbyer eller interesser som kan gjøre rusen mindre fristende? Slik kan det bli lettere over tid å kutte ned og forhåpentligvis få en rusfri hverdag etterhvert. Det kommer nok til å ta tid, men små trinn kan bli store fremskritt etterhvert. Jeg håper du klarer å holde deg unna heroin for det virker som det definitivt var kun destruktivt.

Når det gjelder behandling hjelper det ikke så mye hva de vet om din situasjon om dere ikke dykker mer ned i hva som fremkaller disse følelsene du ender opp med. Enn hvor vondt det gjør er det viktig å snakke om ting og få et annet perspektiv. Det er sant som nevnt over at en del av de vonde følelsene kan synke etterhvert som du kommer deg ut av rusen og finner annen mening i livet. Angst er likevel noe som må konfronteres og sjeldent går over av seg selv. Det høres ikke helt ut som du klarer å komme deg ut av dette uten hjelp og det er ingen skam i det! CBT/DBT-terapi kunne kanskje vært noe for deg (dette bidrar til å få bedre metoder å takle negative følelser på enn destruktiv atferd), men vet ikke hvordan det fungerer å få dette til gjennom det offentlige. Jeg oppfordrer deg ihvertfall til å åpne mer opp og prøve å stå i det vonde så godt du klarer gjennom den hjelpen du får tilbudt av ansatte i det offentlige. Du trenger ikke å haste, men å konfrontere situasjonen må man for å endre ting etterhvert. Følelser kan være fryktelig vonde, men det hjelper å ikke stå i det alene.

Du er ung og har mye tid på å få et bedre liv! Du er verdt mye mer enn det livet har slengt etter deg og de måtene du har forsøkt å takle det så godt du kan. Ønsker deg lykke til.