Uff.
Ok, så du har ruset deg lenge og vendt deg til en hverdag med rus og følelsene rundt det. Slutter du så sitter du igjen med et hull, et savn, du lengter etter følelsen og du føler at du ikke fungerer i hverdagen som alle andre klarer.

Jeg er langt unna det å være i samme båt som deg, men jeg kan bare snakke ut ifra det jeg opplever.
Jeg driver å slutter med snus. Jeg begynte i en slder av 25 fordi jeg tenkte det ville hjelpe med selvtillit, stress, angst osv. Og det er nettopp det dette gjorde for meg. Men jeg ble utrolig avhengig! Nå har jeg vært snusfri i 52 dager, og det er et sykt stort savn å ikke ruse seg. Jeg har mange situasjoner hvor jeg helst skulle hatt i meg nikotin for å takle hverdagen bedre. Og jeg tok meg selv i å begynne å drikke sprit istedenfor, bare for å ruse meg. Så jeg måtte ta meg selv i nakken der og stoppe å drikke.

Men suget etter nikotin og den rusen og velværen det ga meg tenker jeg på mange ganger igjennom dagen.

Det som hjelper meg, det er å ha noe å gjøre som holdet meg opptatt og jeg liker. Og det er 1 eller 2 ting, spille gitar, (holde meg kreativ) og være med venner som ikke driver med rus og ha det gøy sammen. Alt annet fungerer ikke for meg, gaming, jobb, ute å arbeide, være med familie, alt det forbinder jeg med snus.

Noe annet enn det kan jeg ikke si noe om.
Men det jeg føler er at uten snus, så trenger jeg å fylle det hullet med et eller annet, og hvis jeg ikke gjør det så har jeg det ikke noe kult.

Jeg tror det faktisk kan ta lang tid å bli psykisk klar for et liv uten rus. Mange mange månedet.