Det er svært lite som tyder på at verdens flyktningeproblematikk kommer til å forsvinne med det første. Altså er det snakk om langvarige problemer som krever langsiktige løsninger. De 8000 flyktningene kommer til å utgjøre en stor utgift på hvert eneste statsbudsjett i flere tiår. Norges flyktningepolitikk i 2050 vil med andre ord stort sett gå ut på å gi månedlige utbetalinger til folk som flyktet fra konflikter som endte for 10,20 og 30 år siden.

De demografiske endringene politikken fører med seg kan heller ikke kalles kortsiktige. Faktisk forandrer den kulturelle, etniske og religiøse sammensetningen i Norge seg for alltid. Det kan åpenbart by på problemer. Langsiktige problemer.

Dessuten er det først og fremst måten man hjelper på som har blitt kritisert. Om Norge hadde tatt inn 10000 flyktninger slik Støre foreslo, ville det kostet Norge 20 milliarder kroner de neste 10 årene. Det er nok til dekke hele FNs flyktningebudsjett i flere år framover. Syriske flyktninger har ett akutt behov for nødhjelp. Norges flyktningebudsjett går derimot til boliger, busskort og språkkurs i det landet i verden hvor boliger, busskort og språkkurs er desidert dyrest. Det er det grunn til å stille spørsmål ved.