Det at du ikke kan påvirke verden i et gitt tidsrom betyr ikke at fremtiden er forutbestemt.

Tankeeksperiment: Per og Pål er tvillinger. De er 25 år gamle. Per sendes ut i verdensrommet med et romskip som akselererer til ukristelige hastigheter, og på grunn av alle relativitetens finurligheter går tiden saktere for ham. Han opplever derfor å reise i 1 måned, men på jorda har det gått 50 år. Per forventer derfor å møte broren sin igjen som en gammel mann på 75. Men Pål kan ikke se for seg å leve mesteparten av livet sitt uten broren. Han har derfor lagt kroppen sin i en kunstig dvale. I denne dvalen er han ikke død, men alle biokjemiske prosesser stanser nesten. Han vekkes til live igjen når Per lander, og er biologisk sett fortsatt en ung mann på 25 år. I mellomtiden har mennesker blitt født og dødd, skjebnesvangre valg har blitt tatt og samfunnet har endret seg. Men skjebne? Det eneste vi kan si er at hverken Per eller Pål har hatt mulgihet til å påvirke verden.

Det er mye som kunne ha skjedd. Kanskje romskipet til Per hadde blitt skutt i filler i det det nærma seg jorda, eller kanskje dvaleanlegget Pål lå i hadde brent ned. Dette er hendeler hverken Per eller Pål kunne ha gjort særlig mye med. Men det er jo ikke snakmk om skjebne i noen meningsfull forstand.