Du trenger ikke å være redd for å prate om det, som de andre her sier. Psykologene jeg har hatt spør jevnlig om hvordan tankene rundt det å ta sitt eget liv er, og det har aldri fått noen konsekvenser for meg hvert fall. Selv ikke når jeg tok å kuttet pulsåren hadde det noen spesielle konsekvenser annet enn en uke på sykehuset og en kort samtale med psykolog og student fra DPSen. Nå skal det sies at jeg forklarte at jeg egentlig ikke ville dø, men det ble bare så alt for mye sånn at jeg følte jeg var nødt.

Om du har fulgt med i media i det siste så har det vært noen artikler rundt dette med pasienter hvor det er selvmordsfare, for det har visst kommet et nytt regelverk som sier noe om samtykkekompetanse, som visst nok fungerer sånn i praksis at hvis du er ved dine fulle fem så er det ikke lenger lov med tvang. Hva som skjedde med den regelen om at man kan bruke tvang hvis det er snakk om fare for liv og helse, det aner jeg ikke, men i disse sakene ble hvert fall suicidale pasienter sluppet ut sånn at de kunne gjennomføre selvmord. Det er jo mulig at pasienten klarte å lure systemet ved å fremstå som friskere enn det hen var, men jeg synes ikke det kom noe klart svar rundt det.