Dette er min erfaring også. Tanker er tanker, og ikke mer enn det, og psykologen vil nok spørre deg om du har faktiske konkrete planer. Om du sier at du skal hoppe utfor et stup etter psykologtimen så vil nok psykologen ta dette alvorlig. Det er ikke alltid at tanker fører til handling, hadde vi mennesker agert på hver en tanke vi hadde gjennom livet så ville verden vært helt annerledes i dag, kan man si.

Det er mer normalt enn man skulle trodd å ha selvmordstanker. Du har ikke noe å tape på ved å lufte disse tankene, det er ikke slik at du blir lagt inn på akuttpsykiatrisk fordi du tenker på selvmord. Selvmordstanker kan være tunge å bære, og ofte hjelper det å snakke høyt om de med noen. Mitt råd: snakk ut, uten filter. Jo ærligere og åpen du er, jo bedre kan psykologen faktisk forstå deg og hjelpe deg.