Jeg skal ikke ta, jeg ønsker ikke å ta. Men jeg ønsker å snakke om det.

Jeg er så lei av at det er så ekstremt tabu. Sitter med psykologen min og jeg føler det demper på ærligheten. "RØD ALARM HAN NEVNTE SELVMORD!"

Er det ikke normalt å iblant føle at man ikke orker å leve? At ting er tung og slitsomt. Setter ikke det ting i perspektiv?

Konkret hva er konsekvensene om psykolog og lege + helse norge vet om at jeg lufter disse tankene?

Jeg bruker ingen medikamenter så har jeg noe å tape?