Burde kanskje det, det var ikke ment som en sleivkommentar.
Syntes du forklarte det bra. Å bli sett på som en bedreviter eller kranglefant fordi man ikke holder kjeft når man burde og respekterer hierarkiet. Mangel på motivasjon for å gjøre ting man ikke skjønner poenget med.
Det er ikke at jeg ikke kan det sosiale spillet, men det føles så befriende å bryte fullstendig med det. Da får man fort sparken.
CVen min ligner på din. Jobba for Lidl uten kontrakt og har ikke mye godt å si om de. Fikk sparken etter noen sjefer kom innom som ikke mottok tilstrekkelig smil og smiger fra kassa mi. Noen mislykka forsøk på å jobbe som selger og support. Hvis jeg hadde en dårlig dag så klarte jeg ikke å holde maska i lengden, og det funker ikke når man er en selger.

Jeg "diagnostiserte meg selv" schizoid som tenåring. Femten år senere konkluderte legene med at jeg hadde unnvikende personlighetsforstyrrelse eller autisme, avhengig av hva slags lege jeg traff. Med depresjon og angst.
Er ganske pessimistisk og relativt negativ. Føles til tider som å være et sort hull som absorberer alt og gir ingenting tilbake.
Prøver å ta det med godt humør, det blir ganske svart humor. Man skal kjenne sitt publikum og det hender jeg bommer no jævlig.

Har AAP nå og får tilbud om å bli ufør når det går over.