Alkolismen rammer veldig vilkårlig og er lite avhengig av hvilke sosialt lag du tillhører. Men ja, BÅDE arv og miljø kan være pådrivende faktorer. Noen tilhører nok kategorien "født alkoholiker", mens noen er i faresonen på grunn av arvelige ting. Ofte ser man at alkoholikere har en eller flere alkoholiserte besteforeldre. Personlig så trur jeg det (for noen) er tette relasjoner opp mot psykiske lidelser, men om personer blir psykotiske på grunn av alkoholbruk, eller om det er de psykiske lidelsene som gjør at en utvikler alkolisme er ikke så enkelt å vite. Til slutt så trur jeg det er mulig å drikke seg inn i alkolismens klør, da gjeren over en tid på flere år eller med å misbruke alkohol i flere perioder i sitt liv. Uansett så er jeg rimelig sikker på at en alkoholiker nesten aldri vil klare å få et normalt forhold til alkoholbruk. Jeg mener det enkleste er å bare holde seg helt unna alkohol dersom man først har havnet inn i spiralen å blitt misbruker.

Det med vold, grensesetting og en nedadgående mengde med positive menneskelige egenskaper er en del av alkolismens helt naturlige konsekvenser. Vedkommende vil derfor over tid bli mer og mer drittsekk og uspiselig. Derfor ser en ofte at alkoholikere ender opp som ensomme mennesker som er forlatt til å drikke i lag med sine likesinnede. De aller fleste vil da også dø i sin ensomhet og en alkoholker vil sjelden bli særlig gammel. Samfunnets skjulte statistikker viser også at denne kategorien er overrepressentert både inne psykriatrien og inne selvmordsstatistikkene.