View Single Post
Jeg liker det jeg ser!
André Bjerke, Jakob Sande og Hans Børli er alle tungt representert, og vi finner også Bjørneboe, Øverland, Takvam og Haldis Moren Vesaas - med flere! Dette er bra, meget bra!
Men ingen har nevnt selveste Henrik Ibsen? Det må være en inkurie. Å velge en favoritt av mannen er selvsagt umulig (og det ville uansett være altfor personlig å avsløre hva det eventuelt var), men siden både friluftsliv og introspeksjon tilsynelatende er godt likte emner nøyer jeg med å nevne Paa Vidderne.

Vi har forresten også elegant hoppet bukk over en annen fremragende lyriker: Herman Wildenvey. Så hva med en liten anekdote?
Sitat av Wildenvey
En snekker og nok en snekker
satt på stillaset og spaset.
Da er det en planke knekker
og vipper dem vekk fra stillaset.

Og A hugg seg fast med sin hammer
men B la beslag på hans legge,
og en vill og evindelig jammer
steg opp mot det blå fra dem begge.

Og hvinet ble verre og verre,
og folk fulgte med dem i jammer'n.
Slipp, hylte hammerens herre,
slipp, ellers slår jeg med hammern.

De hang der, Gud bedre, og spaset
for mengdens beundrende blikke.
Men så ble det stilt på stillasset
og plutselig hang de der ikke.

Men om det var han som hang fast,
som skal legges til last,
eller han som sa slipp, som slapp,
det blir hipp som happ.

Og dette vil ergre de store,
men enkelte små vil det more.
Vis hele sitatet...
Orker vi litt mer av Hans Børli? Ja, jeg tror det, spesielt siden vi så langt har til gode å se ham utfolde seg på bunden form:
Sitat av Hans Børli
Junikveld

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
– det er som om noe haster..

Å, flytt deg nærmere inntil meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.
Vis hele sitatet...
På sitt sedvanlige vis knytter han naturen og mennesker sammen. Husk at man alltid kan sitte ved siden av noen man er glad i og se - uansett hvem man er, hvor man kommer fra og hva man har gjort her i livet.

Jeg får oppfylle målkvota i dette innlegget ved å runde av med landets egentlige nasjonalsang:
Sitat av Ivar Aasen
Nordmannen

Millom Bakkar og Berg ut med Havet
heve Nordmannen fenget sin Heim,
der han sjølv heve Tufterna gravet
og sett sjølv sine Hus uppaa deim.

Han saag ut paa dei steinutte Strender;
det var ingen, som der hadde bygt.
«Lat oss rydja og byggja oss Grender,
og so eiga me Rudningen trygt.»

Han saag ut paa det baarutte Havet;
der var ruskutt aa leggja ut paa;
men der leikade Fisk ned i Kavet,
og den Leiken den vilde han sjaa.

Fram paa Vetteren stundom han tenkte:
Giv eg var i eit varmare Land!
Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte,
fekk han Hug til si heimlege Strand.

Og naar Liderna grønka som Hagar,
naar det laver av Blomar paa Straa,
og naar Næter er ljosa som Dagar,
kann han ingenstad vænare sjaa.

Sud om havet han stundom laut skrida,
der var rikdom på benkjer og bord.
Men kringum såg han trældomen kvida,
og so vende han atter mot nord.

Lat no andre om storleiken kivast
lat deim bragla med rikdom og høgd
Millom kaksar eg litet kann trivast
Millom jamningar helst er eg nøgd.

Lat deim hava den æra dei kunna
og sin rikdom og styrkje dertil
når då berre dei meg villa unna
og få rå om min arv som eg vil.
Vis hele sitatet...
Sist endret av Myoxocephalus; 19. mars 2020 kl. 14:09.