OKKULT INTERMESSO (André Bjerke)
Professoren sitter en natt ved sitt bord
og fyller en bok med belærende ord
Han dypper sin sylskarpe stålpennesplitt
og skriver sitt verk "Okkultismens Falitt"
"Den såkalte synskhet og telepati
betraktes som former av schizofreni"
Den overtro godtfolk har trukket på slep
blir drept av det klare professorbegrep
"Vår vitenskaps lys har jagd åndene vekk"
noterer han fyndig i Barnengenblekk
For saken er den at professoren vet
å skjelne fantomer fra virkelighet
Han avslutter nettopp da klokken slår tolv
det sjette kapittel: "I vannviddets vold"
Han stryker sin panne. Jovisst, han er trett
Litt overarbeidet? Da skjer det med ett
Det knepper i veggen - som støt av en stav
og rommet blir mørkt som en mumiegrav
Hva var det...? Med forskerens klare logikk
erkjenner han straks: Det var lyset som gikk
Men dermed er slett ikke skjedd noe galt
En sikring er gått, det er ganske normalt
Han tenner en fyrstikk. Hans værelse er
som lagt i et nytt og uvirkelig skjær
Se uret på veggen! Det kaster med ett
en menneskeaktig, deform siluett
Selv ørelappstolen har skiftet gestalt -
Nåvel! Det var altså en sikring det gjaldt
Han stanser på gulvet.Det piper en vind
i ovnen. Det lød som om - noe kom inn
Det er en besynderlig stemning han får:
Han føler i rommet en kulde - som går
For pokker! Ar sikringer springer, det kan
da ikke forvirre en vitenskapsmann?
Kan skyggefantomer, som slett ikke er
forblende en etling av Kant og Voltaire?
Han stevner mot døren, han går som i trass:
da fanges hans blikk av konsollspeilets glass
Hva er det han ser i det eldgamle speil?
Han stivner. Han stivner... Å Gud, han ser feil!
Det ulmer der inne i febergul glans
et ansikt, et øye - som ikke er hans
Et blikk som av øglen, det kolde reptil
en munn som står vrengt i et kraniumsmil
Han raver mot bordet. Hans ansikt er hvitt
Han klamrer seg til "Okkultismens Fallitt"
Han holder papirene frem som et skjold:
- det sjette kapittel: "I vannviddets vold"
Da ( - Alle elektriske guder ha takk! - )
kom lyset igjen, og fantomet fortrakk
Et lite sekund så professoren det
som ingen professor har godt av å se
Han synker i stolen, fortumlet og matt
Det blir ikke mere arbeidet i natt...
Professor! Lat kun som om intet er hendt
Finn flasker og glass, og hold lampene tent!
Finn flasker og glass, du fortjener en rus!
Den jord du bebor er et spøkelseshus...!