Sitat av
*pi
Er du så sikker på at en "typisk åtte til fire-jobb" er så hjernedød, meningsløs og ufleksibel? Jeg opplever at min typisk normale voksenjobb gir meg masse frihet og fleksibilitet, både faglig og mtp arbeidstid, og mulighet til å være kreativ, ha ansvar og medvirkning på det jeg driver med. Skjønner ikke helt hvordan livet mitt skulle blitt noe mer fritt, fleksibelt og meningsfullt om jeg skulle tatt tilfeldige strøjobber.
Da har du vært heldigere enn meg på flere enn ett felt. Bra for deg! Har vært innom mye, men aldri en bærekraftig (både sosialt og miljømessig), ufaglært interessant stilling. Og jeg har fulgt arbeidsmarkedet slavisk i rundt fem år nå, delvis på tvang. Frilans stiller det seg annerledes, men det krever for mye nettverksbygging (rævslikking) og talent eller driv. Virker som det er mye nepotisme ute og går i norsk arbeidsliv, alle jeg kjenner som har en "spennende" jobb uten å ha gått skoleveien har fått den via noen de kjenner.
Sitat av
*pi
Det er sant, og det er lurt å være bevisst på balansen mellom jobb, familie og andre ting. Men det virker rart for meg å liksom skulle trekke arbeidstiden fra livet. Å være på jobb er en del av livet mitt som jeg setter pris på. Det forutsetter jo at man velger et yrke der man trives med innholdet og arbeidsforholdene. Forresten, historisk kontekst? Hva tror du folk stort sett har holdt på med sin våkne tid opp gjennom menneskehetens historie?
Nevrotypiske flest (ingen anklagelse) liker rutiner, jeg kan ikke fordra dem pga. hvordan de kort fortalt overskrives i hukommelsen og dermed forkorter den opplevde levetia. Når jeg nevnte en
ganske lang historisk kontekst var det en henvisning til mesteparten av historien vår som art, før jordbruks- og industrirevolusjoner ga oss samfunnet vi nå rævkjører planeten med. Før var arbeidet en integrert del av hverdagen, mer sosialt og langt mindre spesialisert. Kunne jeg valgt ville jeg heller vokst opp i et nomadisk stammesamfunn, selv om det er lett å si her jeg sitter med laptopen i fanget. Om jeg hadde levd til 30-35 ville jeg sannsynligvis hatt like mange gode år som i mitt eksisterende liv. Nå selger de fleste tiden og kompetansen
sin til den samme eliten som har alt å tjene på at ting fortsetter å stagnere/altfor sakte forbedres samfunnsutviklingsmessig. Spent på hvordan økt digitalisering vil slå ut her de neste femti åra.
Sitat av
*pi
Enig, det er hodeløst. Mdg har dette i sitt program, så det er ikke sånn at miljøbevegelsen ikke har tatt den ballen.
Det er én av grunnene til at de får min stemme. Men hva miljøbevegelsen har av baller blir en dråpe i havet når man ser på distribusjonen av verdier og makt, både nasjonalt og globalt. Hvertfall sålangt.
Sitat av reklame
Å oppleve at man duger og bidrar til noe, mener jeg gir livskvalitet (som den sosialdemokraten jeg er).
Jeg hater til tider jobben min. Jeg går og håper jeg brekker foten som setter meg i sofaen med gaming i 4 måneder. Så skjedde det; jeg ble sykemeldt i 14 dager (lite alvorlig og kunne kanskje jobbet). Etter 10 dager opplevde jeg nedsatt selvtillit og dårlig selvfølelse. Det var en fryd å komme tilbake på jobben, selv om den også da var kjedelig.
Så spørsmålet mitt til Ts er: hvordan holder du ut, uten å bli deprimert?
Han er vel sannsynligvis en annen person enn deg, jeg blir for eksempel deprimert av å bare vite at jeg skal på jobb. Foretrekker langt på vei hobbyprosjekter, være utendørs, lese, reflektere, sosialisere og utøve nestekjærlighet fremfor en
kjedelig jobb. Men dette er jo basert på mine erfaringer og evner, som åpenbart står i kontrast til mange andres. Det finnes flere måter å oppleve mestring og bidra på uten at det foregår via en arbeidskontrakt.