Selvfølgelig går vi ikke rundt med denne ideen i hodet bevisst, det ville jo vært latterlig! Ønsket ditt om at narkomane skal spares for fornedrelse, som har sin årsak i at du vil føle deg bedre, er denne drivkraftens "agent", som jeg sa. At vi selv ikke er klar over nærværet av denne driften, betyr ikke at den ikke er der. Alt vi gjør sosialt er bare en "forvirring" som kommer av at vi ikke forstår nærværet av drivkraften. Som et brennende menneske som bare er klar over følelsen av å brenne, men ikke selve flammen, og dermed løper febrilsk rundt etter en løsning. Alle får utløp for denne driften på sin måte, og den behøver ikke nødvendigvis å føre til artens overlevelse, tvert i mot, når man ser på hvor selvdestruktive vi mennesker er, så er det heller sannsynlig å si at det er noe alvorlig galt med dette systemet. Merk deg at viljen til å overleve som art ikke er en direkte drift, men bunnen av myriader av drifter, den kan ikke bortforklares ved å påstå at man gjør noe for å oppnå ett bestemt resultat, fordi det er så mye underliggende vi selv ikke har innsikt i.

Ved å si dette, så må jeg jo også understreke at jeg ikke bastant påstår at det er slik, men for meg så er dette den mest troverdige teorien på hvorfor vi gjør som vi gjør i et større perspektiv.

Jeg er litt trøtt så jeg glemte å ta med dette i formuleringen: dette med å donere penger til andre, er ikke dette medmenneskelighet? Og er det egentlig så vanskelig å se hvordan medmenneskelighet har sitt opphav i et indre ønske om at arten skal overleve, om enn det ikke nødvendigvis gjør noen forskjell fra eller til?

Jeg vil også utdype påstanden om at du ga penger til den narkomane bare fordi det selv fikk deg til å føle deg bedre, noe som kanskje fremstod som noe bastant. Du føler deg selvfølgelig bedre på grunn av at du sparte et annet menneske for fornedrelse, om enn bare midlertidig. Prøvde å redigere inn dette, fristen gikk ut.