Du blir det fordi du tillegger for mye betydning til deres provokasjoner og dine tanker rundt situasjonen. Føler du deg svak/som et offer fordi de hakker på deg? Du tenker kanskje at siden du er en voksen mann, så skal ikke sånne snørrunger være i stand til å såre deg, men det klarte de. Er det dem du egentlig er forbannet på eller din egen (innbilt) utilstrekkelighet? Reaksjonen din taler for seg selv, den avslørte deg.

Det er en lekse livet prøver å lære deg. Vet ikke om du har noe kjennskap til Buddhas filosofi, men tenk - hvordan ville han håndtert drittunger på moped? Tankene dine er bare tanker, ikke en sannhet du behøver å identifisere deg med. Provokasjoner fra mopedister er heller ikke noe vesentlig, det er ikke deg det hele dreier seg om, men deres egen usikkerhet og forsøk på å heve seg på andres bekostning. Tanker og lyder er identiske, de dukker opp i ditt rom av bevissthet uanmeldt og forsvinner, det er opp til deg om du vil tilegne dem mening og la dem påvirke deg. Buddha ville gått forbi verkstedet og gitt like mye oppmerksomhet og betydning til utrop derfra som til fuglesang i trærne. Han ville ikke tatt det personlig og lot seg selv såre.