Selvmord er en permanent løsning på ett ofte midlertidig problem.

Det er ikke mulig å angre seg. Og vedkommende er syk og ikke i stand til å hverken løse dette selv, eller vurdere om det er løsbart. Det er sykdommen som gjør at vedkommende kommer til det punktet at selvmord ses på som eneste utvei. Ofte har vedkommende vært igjennom veldig mye og forsøkt flere løsninger - uten å komme noen vei.

Personer som virkelig vil ta livet sitt gjør det bare. De skriver kanskje ett brev, melding eller noe til sine kjære, og oftest så viser de igjennom disse siste ord at de faktisk innerst inne bryr seg om sine kjære, men at de bare ikke har ressurser til å kjempe mer eller ser noen utvei. Deretter gjør de det bare - uten å varsle noen som kan forhindre de i å fullføre det siste de føler at de har kontrollen på. Av og til er dette helt uten varsel for de rundt vedkommende, andre ganger etter gjentatte mislykkede forsøk.

Når noen varsler sine nærmeste(eller andre) om at de har tenkt å ta livet sitt så er dette mer ett rop om hjelp enn at de faktisk ønsker å ta livet sitt. De sliter med veldig mye av det samme(og er dermed vanskelig å skille ut), men disse personene aner ett håp innerst inne om at det er mulig å få hjelp dersom andre bare se hvor mye eg faktisk sliter. I tillegg har man de som ønsker å kontrollere andre eller gi andre dårlig samvittighet(for eks etter ett brudd).

Det er vanskelig, om ikke umulig å skille mellom de som virkelig mener å ta livet sitt og de som bare vil ha oppmerksomhet, så alle slike tilfeller skal tas seriøst.

At vedkommende ringte deg er en tillitserklæring og en fantastisk mulighet for vedkommende å få hjelp. Det viktigste nå er at hjelpeapparatet blir satt i gang og at vedkommende faktisk får den hjelpen som trengs.