Skal ikke si så veldig mye om hva DU SKAL gjøre, for det er jeg rett og slett ikke skikket til. Men jeg har vært utsatt for en leller flere ignende opplevelser. Løsningen på ett tidspunkt ble at jeg var i lag med kompisen i løpet av natta, og på morgentimene når legesenteret åpnet fikk jeg ordnet med en akutt legetime hvor jeg ble med vedkommede. Det ble i løpet av legetimen bestemt at personen skulle sendes på DPS i løpet av et par dager. Min oppgave i mellomtiden var å "passe på" eller holde personen ved selskap.

En stygg realisering med livet er at du sannsynligvis opp igjennom tidene kommer til å kjenne folk som har tatt sitt eget liv. Det skjer at man ikke får en forvarsel på det, og da sitter man gjerne og tenker selv. Hva kunne vært gjort? Var det ting du selv kunne sett? Du har nå vært "heldig" og muligens fått et forvarsel. Mine erfaringer er at folk henger seg, folk skyter seg og folk hopper. Ingen forklaring, kun et stort tomrom.

Mitt ikke-klinisk-testede-eller-godkjente svar kan lyde: Vær tilstede for kompisen din, og fortell ham at DU er bekymret. Snakk. Hjelp. Ikke døm. Du nevner trøblete fortid og alkoholisert mor, men jeg tror det er du som har trukket konklusjoner fra handlingen mot fortid. Jeg personlig tror IKKE det er dette som forårsaker kveldens hendelser.

Men hva vet vel jeg. Dette er ting jeg sier på bakgrunn av mine egne opplevelser. Det er mennesker vi snakker om her, og vi alle er irrasjonelle og det finnes nok ikke noen oppskrift på suksess.