Hva prøver du å få ned her?

Kroppen blir stadig utsatt for angrep av bakterier, sopp og virus. Noen ganger/strøk også prioner, protozoer og dyr også.
Så kommer kroppens immunforsvar, og prøver å ordne opp. Er det en organisme kroppen ikke gjenkjenner, så må den lære, at dette fremmedlegmet ikke er bra. En kan nesten si, at vaksiner er opplæring av immunforsvaret.


Så til antibiotika og antibiotikaresistens:
Antibiotika er en gruppe stoff, som angriper en forskjell på menneske/dyr og bakterier. En metode er, at dyr, slimsopp, sopp, planter, protozoer og en rekke andre organismegrupper har cellekjerne. Det er inne i cellekjernen, at disse organismene har DNA, og det er her de lager proteiner (proteinsyntesen). Disse blir kalt "eukaryote", som betyr noe som "med cellekjerne".
Bakterier har ikke cellekjerne, og dets DNA flyter rundt inne i cella. Organismer uten cellekjerne kalles "procaryote".

Hvis vi da bruker et stoff, som ødelegger DNA, men ikke klarer å komme igjennom membranen i cellekjerna. Så blir dette et antibiotikum. Det vil bli nærmest ragnarok for de organismene uten cellekjerner, mens de med cellekjerner ikke merker så mye. Et bra antibiotika!
Dette er akkurat det antibiotika er, stoffer som vi kan utnytte mot procaryote celler, men ikke angriper eucaryote celler.

Men så har jo procaryote celler som regel en ganske vill forplantningshastighet. Der blir det opperert med celledeling. Noen deler seg hvert 20 minutt. Begynner du med 1 bakterie, så har du 2 etter 20 minutter. Ikke så voldsomt tror du kanskje. Etter 1 time er det 8. 2 timer gir 64. 1 døgn gir 4 722 366 482 869 645 213 696 bakterier hvis det er resurser nok (næring og plass). Men her er problemet med tempoet til formeringshastigheten. Dette tallet kan skrives som 4,722*10²¹, noe som begynner å bli farlig nære avogadros tall 6,02*10²³, som sier hvor mange atomer/molekyler det er i et mol. I 18 g vann er det 1 mol vannmolekyler.
I en bakterie er det nesten uendelig mange flere atomer enn i et vannmolekyl (som har 3 atomer). Har ikke regnet på det, men jeg tipper det tilsvarer vekten av mange tusen mennesker, hvis ikke millioner. Altså den mengden bakterier kan teoretisk det bli av én enkelt bakterie iløpet av ett døgn under perfekte omstendigheter.
Men når du blir smittet av bakterier, så er det ikke bare én, men gjerne mange tusen, hvis ikke noen millioner. Disse bakteriene kan overraske et immunsystem ganske fort. Disse bakteriene har selvsagt en ganske bred genetisk variasjon. Kroppen taper kampen, og vi tilsetter vår antibiotika.
Antallet stuper til kanskje noen få tusen eller en del hundrede. Disse har kanskje en gen"feil", som gjør, at dette stoffet ikke slipper lett igjennom cellemembranen til bakteriene. Ergo vil de bakteriene som overlever, være resistent. Hvis dette stoffet ikke kan slippe igjennom cellemembranen til de som er igjen, så er de immune mot denne antibiotikaen. Men normalt så skjer ikke en forandring så brått. Så en peiser på med en dose til, og enda flere bakterier dør, men ikke alle. Nå vil antageligvis denne pasienten omtrent føle seg frisk og i fin form. Slutter en av kuren her, så vil disse bakteriene blomstre opp igjen, hvis kroppen immunforsvar ikke klarer å kverke de som er igjen. De som nå blomstrer opp, er nå mye mere resistente mot denne antibiotikaen, enn de som vi begynte med. Poenget er å drepe så mange bakterier, at kroppen klarer fint å kverke resten. Ofte er de som er igjen ganske så resistente mot denne antibiotikaen.
Så slik er det bakterier i hovedsak blir resistent. At leger er for slepphendte med antibiotika, og pasienter som slurver. For blomstrer disse gjenlevende bakteriene opp igjen, så vil antageligvis denne antibiotikaen ha veldig redusert til ingen effekt.



En har også sett i mikroskop, at bakterier kan danne et rør mellom hverandre, og overføre biter av DNA. Noen som kan bety DNA for å takle enkelte typer antibiotika. Dette skjer også på tvers av bakterietyper, slik som tarmbakterie og tuberkulosebakterie hvis de skulle komme i kontakt med hverandre. Dette kalles "vertikal genoverføring".







Generelt så er det veldig strengt med antibiotika i Norge (stor bokstav i egennavn), noe som er veldig bra! Om du har vært borti en veldig slepphendt lege, så får han/henne få ørefik for det. Men det er i grunn dårlig datagrunnlag for å uttale seg om en samlet legestand!..