? Gi meg en grunn til at AA kan passe for meg?

Den finns ikke, har tidligere vært på flere private avrusningsklinikker som praktiserer det sørgelige 12 trinnsprogrammet skrevet av en egoistisk gammel fyllik. Greit nok at du har tatt til takke med og dra på møter et par ganger i uka hvor alle fokuserer på selvmedlidenhet og hvor synd det er i dem.

I mine øyne er aa bare en oppholds plass for fortapte mennesker som har tatt til takke med et liv som eks alkoholiker.


Nå kommer sikkert flere til og ta seg nær av innlegget mitt, men jeg mener aa/na er for dem som har mistet livsgnisten og brent alle broer/muligheter dem har.

Hva er vitsen med og vie framtiden sin til og fokusere på fortiden sin som eksalkoholiker?