Etter å ha lest igjennom tråden måtte jeg også prøve dette siden det virket veldig spennede å hive seg ut på. Vel, de første nettene, når jeg skulle legge meg for kvelden, funket ikke en dritt og jeg sovnet. Men en middagskvil, den tredje dagen, bynte til å skje.

Jeg la meg ned, setta på no chill bakgrunnsmusikk for max avslappelse. Lukket alle dører og skrudde av lyset. Nå ligger jeg stille og rolig under dyna. Det jeg begynner med er å fokusere på å slappe av i tærne, vrir litt på de og strekker ut. Sånn fortsatte jeg helt til alle ledd og ben hadde fått sin velfortjente oppmerksomhet etter en lang arbeidsdag.

Javel, tenkte jeg, nå gjelder det vel å trekke ut kontakten til alt tankesvirr. Slitsomt i starten, men etterhvert roet det seg veldig ned. Etter det kjente jeg at kroppen slappet veldig godt av og det var veldig behagelig for meg å ligge der. Tidsperspektivet glir totalt ut på dette stadiet og det kjentes ut som hjernen gira ned et par hakk. Okey, on track observerer jeg. Hypnogogia'n slår inn og jeg fryder meg over mønstre og rariteter som fyller innsiden av øyelokkene mine. Det kjennes også ut som om kroppen er koblet vekk i fra bevistheten, alle ben og armer er veldig tunge bare jeg så mye som tenker på å skulle bevege på meg. Behagelig!

Det som skjer nå er vanskelig å beskrive, men etter at alle "hallisene" blir borte åpner det seg et slags lys på innsiden av øynene, en portal, den blir større og større, og jeg begynner å se konturer av noe, dette hjalp og fokuserer min tilstedeværelse på denne porten som åpner seg gradevis mer og mer. Nå ser jeg noe, et.. tre former seg framfor øynene. Jeg kan helt tydelig se en veldig detaljert trestamme med kvister uten blader på. Akkurat som en bjørk mitt på vinteren. Plutselig går det opp for meg at det er en drøm som utfolder seg for meg, og blir selvfølgelig gira.. og hva skjer, jo portalen blir mindre igjen og jeg våkner mer og mer. Litt surt tenker jeg.

Men jeg våkner liksom ikke helt opp heller.. det føles ut som jeg sitter fast i kroppen min, helt bevist, men nå er jeg mer fanget i kroppen min, ikke sjangs å røre på noe. Sleep paralyse tenker jeg? Ja gjett om! Nå kan jeg plutselig sanse noen som sitter i pc-stolen min og ser på meg. Creepy as shit og det blir bokstavelig talt en elektrisk stemning i kropp og sinn. Men beholder roen, ikke første gangen jeg har hatt fornemmelsen av noen usynelige i rommet. Ignorer denne tilstedeværelsen og den blir til slutt borte og jeg sovner for realz.

Alt i alt veldig morro. Kommer til å følge utviklingen i denne tråden og se om jeg ikke finner tid, snart har jeg egen leilighet hvor jeg har mulighet til å være mer for meg selv, og kan utforske drømmespheren lenger, dypere.. Slipping down the rabbit hole as it is.