Cannabis (hamp) er en planteslekt. Cannabis er også fellesbetegnelsen for rusmidlene som blir fremstilt av disse plantene, nærmere bestemt av artene indica og sativa. De vanligste rusmidlene fra disse plantene er hasj, marihuana og hasjolje.

Cannabis er ett av verdens mest benyttede rusmidler; det er kun koffein, alkohol og nikotin som ligger foran.

De vanligste måtene å innta cannabis på er å røyke det eller spise det. Det oppnås raskest effekt gjennom å røyke det. Det brukes bong (pipe) eller en såkalt «joint» (hasj blandet med tobakk). Ved fordøying tar det en lenger periode mellom inntak og til at rusen inntreffer. De vanligste formene av Cannabis er marihuana, hasj og hasjolje.

Hasj
Hasj er nok den mest kjente versjonen av cannabis her i Norge.
Hasj er laget av trikomer fra blant annet toppskudd.
Man kan lage hasj på forskjellige måter, jeg går nærmere inn på en av disse senere i innlegget.
Hasj er også veldig populært siden den kan komprimeres til relativt små "plater".
Bilde av en plate:
http://www.dritern.com/plater.JPG
(Takk til Politihøyskolen sin PPP (power point presentasjon) for bildet.)

Disse platene er somsagt veldig populære av den grunn at de kan komprimeres slik, og da er det lettere å få smuglet dem inn i landet.
Hasjen selges gjerne som 100gram eller 50grams plater, som da ofte blir solgt videre i mindre deler (5-10-20 gram).

Det finnes i hovedsak to forskjellige farger på hasj, svart og en mer brunlig. Det er forskjellige farge skjær, men svart og brun er de to hoved fargene.
Man kan enten røyke eller spise/drikke hasj.

Røyke hasj
Dersom man skal røyke hasj, tar man ønsket mengde (0,5 - 1,0 - 1,5 alt etter ønske) og varmer denne opp. Man kan f.eks stikke den på en nål, for så å holde en lighter under å "svi" den. Når den blir varmet opp blir hasjen myk(ere) og kan da knas inn i tobakk, eller ønsket "blandemateriale". Noen bruker nemlig forskjellige urter for å slippe å blande med tobakk.
Vær obs på at en ikke svir hasjen for mye, man trenger ikke få klumpen til å brenne
En liten finger regel er å varme den helt til du ser et snev av røyk som kommer, stans straks oppvarmingen, blås på den og gjenta dette en gang eller to. Dra så fingen over det oppvarmede området og hasjen vil bli gnidd av og du kan kna den inn i tobakk/urter eller hva det måtte være.

Hasj i mat / drikke
Man kan også innta hasj ved å drikke eller spise det.
En enkel måte å drikke det, er "Kakasj".
(Hentet fra Norcan http://www.norcan.org/forum/index.ph...c=12&hl=kakasj)

Dersom en vil spise det kan en lage "Skakkolade"
(Opprinnelig sett på Norcan, men fant ikke igjen oppskriften så den er hentet fra hukommelsen.)

Fremstilling av hasj
Her er en film som viser dere hvordan å fremstille hasj ifra pot (marijuana).
http://www.dritern.com/upload/pot-hasj.zip (Dersom filmen ikke fungerer gi beskjed, evt om noen har en server med mer båndbredde let me know).

Marihuana
Marihuana er tørkende blader, toppskudd og blomster fra hampplanten. Den har flere gatenavn, blant annet "pot" og "grønt".
Marihuana røykes generelt sett rent, her ruller man bare en joint som om en ville rullet en røyk. Ingen oppvarming trengs.


Rusen:

Generelt gir cannabis en mild, euforisk rus, men rusen varierer fra person til person. Det er også viktig hvilket miljø brukeren befinner seg i, samt stemningen personen er i.

Lysten på mat og søte ting kan øke, kalt munchies eller matkick. Det er en appetittvekkende effekt, en effekt som er blitt nyttet i medisinsk bruk av cannabis tidligere (se under).

Rusen forsterker sanseinntrykk, samt fornuft og oppførsel. En kan være glad og fornøyd, og kan bli fnisete og le av det meste. Brukeren kan bli avslappet eller hyperaktiv, ofte omtalt som «trippy». Han/hun blir mer oppmerksom på farger, mønstre, musikk og lignende. Hjernens metakognitive evner blir stimulert, som kort fortalt er hjernens evne til å tenke hvordan en skal løse et problem; høyere tenkning, selve «tanken bak tanken».

Cannabis påvirker kroppens kordinasjonsevner og også kroppens motoriske evner. En kan bli ustabil, få problemer med å holde ting i ro, og andre effekter i likhet med inntak av alkohol. Evnen til å utføre krevende oppgaver som bilkjøring, blir drastisk redusert. Kortidshukommelsen kan bli lammet betraktelig. Personen kan repetere seg selv, og han/hun kan få problemer med å skille drømmer fra virkeligheten.

«Negative» effekter kan inntreffe som for eksempel akutte angstanfall, overreaksjon i panikk og paranoia.

Fysiske symptomer
Det er flere fysiske symptomer av cannabisrus, som kjennetegner en person påvirket av cannabis. De vanligste og som er lettest å oppdage er først og fremst store pupiller, blodsprengte øyne, ringer rundt øyene og tørr munn.

Ved jevn bruk forsvinner noe av effekten, en blir mer tolerant og rusen antar en mildere form.

Bivirkninger
Akutte
Akutte effekter av cannabisrus inkluderer tap av intern kontroll og kognitiv svikt. Særlig svekkes oppmerksomheten og minnet i perioden påvirkningen er til stede.


Kroniske
Det har vært generell en oppfatning om at cannabis ødelegger hjernens evne til å huske, noe som er tilbakevist i flere studier. Det viser seg at under bruk av cannabis har man kraftig redusert læreevne, men at denne kommer tilbake til normalt når cannabinoidene går ut av kroppen. Dette forklares med at THC ikke dreper celler i hjernen, men kun «bedøver».

Selv ved brå avvenning etter langvarig, hyppig bruk, rapporterer brukerne kun om milde søvnvansker og lett nattesvette i noen dager, samt økt drømmeaktivitet. Med tiden mister mange interessen for cannabis-rusen, og bruken er derfor langt mer utbredt blant ungdom enn eldre.


Schizofreni
Det har siden 60 tallet vært teorier om at cannabis kan forårsake mentale lidelser, herunder schizofreni og depresjon. Det er ikke enighet om cannabis bidrar til å utløse psykiske lidelser, eller om cannabis-misbruk tvert imot er mer utbredt blant personer med forutgående psykiatrisk sykdom (og at bruk av cannabis hos disse simpelthen er uttrykk for en form for selvmedisinering).

Flere studier viser imidlertid at sammenhengen er kausal (bl.a. indikerer en større epidemiologisk kohort-studie av 50 000 svenske soldater.

De siste tjue årene har bruken av cannabis eksplodert blant befolkningen. Schizofreniraten har ikke rikket seg, men vært stabil så lenge det har blitt foretatt målinger. Dette tyder på at det er lite sannsynlig at cannabis er en viktig faktor som leder til schizofreni.


Lungeskader
Effekten av tobakksrøyk og cannabis røyk er ganske forskjellig, mens tobakk går til mindre, perifere ganger i lungene konsentrerer cannabisrøyk seg på de store sentrale luftrørene. En konsekvens av dette er at cannabis, i motsetning til tobakk, ikke ser ut til å forårsake emfysem. Det har også vist seg at cannabis heller ikke ser ut til å forårsake KOLS.

Om man blander med tobakk vil man selvfølgelig få skader av denne.


Kreft
Cannabis har en rekke substanser som har vist seg å hemme mange forskjellige typer kreft Blandt disse er prostatakreft.


Hjernen
Ingen bevis er funnet for langtids reduksjon i minne eller oppmerksomhet i cannabisbrukere en uke etter siste inntak. Det er heller ikke funnet funksjonelle forskjeller i hjernen funksjoner som håndterer dette mellom regelmessige cannabisbrukere og ikke brukere. Det er også konstatert at de ikke finner noen endring i intelligens hos cannabisbrukere.


Overdose
Det er praktisk talt ikke mulig å ta en overdose av cannabis. Det dominerende psykoaktive stoffet, THC, har en meget høy LD50, og igjennom denne testen har man regnet ut at en mann på rundt 75 kg vil trenge ca 1,4 kg med gjennomsnittlig sterk marihuana for å få en overdose.

Store doser kan derimot føre til hallusinasjoner, og overdrevne doser eller større doser på uerfarne personer kan øke sjansen for at brukeren besvimer. Før dette skjer vil brukeren som oftest bli merkbart sort rundt øynene.

Fra hans synspunkt vil verden spinne rundt, og dette kan føre til angstanfall og panikk. Det er ubehagelig, men det er ikke påvist at det er direkte helseskadelig utover cannabisrusens normale skadevirkning på kropp og sinn



Avhengighet
Cannabis' avhengighetskapende potensiale er omstridt, men prevalensen av avhengighet som definert i ICD-10 blant dem som noensinne har brukt cannabis, er 10–15 % i følge amerikanske studier. Tallet øker for dem som bruker cannabis regelmessig (ukentlig) over flere år, og er ifølge de samme studiene mellom 57 og 92 %.

Det er ikke etablert et like klart abstinenssyndrom, som populært benevnes fysisk avhengighet, slik som for f.eks. alkohol, kaffe, tobakk og heroin, selv om man har toleranseutvikling for cannabis og det er rapportert fysiologiske symptomer som svette, søvnforstyrrelser, irritabilitet, aggresjon, endret appetitt og skjelving. Imidlertid er ikke disse symptomene så konsekvent rapportert at de defineres som egne cannabis-abstinenssyndromer. Hyppigst er symptomene i spekteret omkring irritabilitet, urolighet og nervøsitet, som man også kan se hos spilleavhengige, noe som muliggjør alternativ tolkning av symptomene som uttrykk for en angstreaksjon. Mange hevder derfor at cannabis i seg selv ikke er avhengighetsskapende, men at avhengighetspotensialet avhenger ene og alene av brukeren. Ingen av abstinenssymptomene er så kraftige at de er livstruende.


Hjernen
Ingen bevis er funnet for langtids reduksjon i minne eller oppmerksomhet i cannabisbrukere en uke etter siste inntak. Det er heller ikke funnet funksjonelle forskjeller i hjernen funksjoner som håndterer dette mellom regelmessige cannabisbrukere og ikke brukere. Det er også konstatert at de ikke finner noen endring i intelligens hos cannabisbrukere.


Kilder
Hodet mitt
Norcan.org
Wikipedia