Jobber på et akuttmottak med hvor en stor del av klientellet er aktive rusmisbrukere. Dette er langt fra svart-hvitt. Rusmisbrukere er like forskjellige som folk flest. Det er rett og slett en pasientgruppe med en ekstra stor sekk med problemer. Stort sett har vi en god tone, spesielt med gjenngangerne. Dessverre finnes det også mistillit begge veier. Jeg opplever ikke sjeldent at jeg blir møtt med enormt fiendtlige holdninger, selv om jeg helt ærlig prøver å hjelpe og være hyggelig. Jeg er klar over at mange sikkert har hatt dårlige opplevelser med helsevesenet før, men noen ganger må man grensesette og rett og slett ikke svelge alt dritten mn får. En gang i blandt kan denne pasienten møte en behandler med en tøff dag og da kan jo situasjonen bli dum for begge parter.

Poenget mitt er at fordommer og mistillit kan gå begge veier. Mange i helsevesenet har et åpent sinn og vil hjelpe, men det krever også samarbeid med pasienten.

Hei, sykepleier selv her!

Du må bare sende meg en PM, da jeg skrev en bacheloroppgave om akkurat dette.

Det som er den store utfordringen er jo at sykepleiere og leger er som folk flest, og de kan ofte være trangsynte. Mye av grunnen er jo at de mangler kunnskap, og egen erfaring rundt dette feltet. Sykepleiere i forskningsartiklene jeg så på, etterlyste selv mer kunnskap om rusfeltet, og opplæring i hvordan en best mulig skal håndtere disse pasientene. En interessant artikkel jeg så på intervjuet pasienter med rusavhengighet og sykepleiere på en avdeling. Der sykepleierne bedt om å fortelle om deres egen erfaring rundt temaet rus, og dette var de samme sykepleierne som pasientene beskrev som mer omsorgsfulle, og tålmodige.

Med sånne pasienter bør en kunne by på seg selv på en måte at man skaper en relasjon. Jeg tar meg ofte selv i å bruke kallenavn på forskjellige rusmidler, bare for at de skal føle seg ivaretatt, noe de ofte gjør. Her snakker de med en sykepleier som kan litt om de ulike stoffene. Har for eksempel tatt meg selv i å spørre en amfetaminmisbruker om det kanskje var på tide å få i seg et par valium, søvn og lande litt på bakken. Dette ble jo tatt i mot med et smil, både fra pasient og lege. Å snakke litt uortodoks med disse pasientene er ofte en fulltreffer for min del.
Dette er én av flere ting jeg har tatt med i oppgaven som er støttet opp mot faglitteratur. I senere tid er det jo flere leger som også har tatt bladet fra munnen om at vi må slutte å oppføre oss så "A4" og skikkelige rundt pasienter. Ofte vil jo pasienter sette pris på at en kanskje er litt røff i tonen, noe som gjenspeiler pasienten også (selvfølgelig skal en jo se an situasjonen og pasienten).

Vil gjerne dele dette med en medkollega, da jeg syntes dette er en høyest aktuell problemstilling når en ser hvor mye resten av verden får et økende liberalisert forhold til rus, og desto har bedre oppfølgingstjenester (Portugal) enn oss i Norge. Til og med Best Høie er (var?) jo på banen om at det er høyst på tide med en rusreform. Helsedirektoratet tror jeg har laget et veiledningshefte for dette, noe jeg faktisk fant ganske oppløftende.

Så får vi jo se. En ting er sikkert, og det er at det ikke er lenge til den gamle garden pensjonerer seg for godt fra helsevesenet, og det er nok ganske positivt.

Taushetsplikt som helsepersonell har overfor rusmisbruk er en forbanna vits.

Er personlig i starten av 20 årene, fungerende smug narkoman med jobb og lønninger den gjennomsnittlige nordmann drømmer om. Stort sosialt nettverk, bra familie, hus og bil.

Jeg vet at jeg trenger hjelp, siden det har gådd alt for langt. Kan sitte hjemme hele helgen på amfetamin og benzoer mens jeg gir totalt faen i alt rundt meg. Men jeg kan ikke få hjelp. Hvis jeg skal gå til en psykolog så er det ingen vits å legge halve kortstokken på bordet og stikke resten oppi ermet. Resultatet da er

1: Jeg mister førerkort
2: Stor mulighet for å miste jobben
3: Enormt tap sosialt

Kunne ramset opp en liste lengere en Karl Johan om negativitet ved å søke hjelp som fungerende / skapnarkis.

Det samme gjelder om det skjer meg noe mens jeg er rusa, da kan du ikke stikke på legevakta å si at du har sottet hjemme å sniffa amfetamin i 2 dager, for det gir da akkuratt samme utfall.

Kjøring i rus er absolutt ikke bra, og folk som gjør det kan gjerne miste lappen. Men det må finnes alternativer! Ikke alle raser rundt i bil i rus, jeg personlig parkerer når jeg vet jeg begynner og etter det er det enten kompiser eller taxi. Kunne lett pissa prøve hver dag, siden jeg holder meg edru i ukedagene uansett så er det helgene som er problemet.

Ja til ny ruspolitikk i helsevesenet, dritt lei av å betale en halv million i skatt, og når jeg først får problemer med noe blir jeg heller straffet en å få hjelp.

Og ja, narkotika er ulovlig. Er fullstendig klar over det, men det finnes mange historier bak...

Takk for meg

Har selv vært igjennom 2 fastleger og 2 psykologer som absolutt ikke er rette personer i sin jobb. Følte meg krenket og det var tilnærmet umulig å få hjelp.

Eneste innen helsenorge jeg har gode erfaringer med er kriminalomsorgen. Der møter folk som faktisk bryr seg og er behjelpelige, rett og slett fantastiske folk ettersom jeg har erfart.

har selv vært inne til kortvarig rusavvenning pga alkoholproblemer. Det var helg og ingen leger til stedet. Jeg følte at sykepleierne hadde for lite makt pg kunskap til å gjøre annet enn å skjerme meg på rommet. Fikk ingen samtaler, fikk kun noe vitamintilskudd. i tillegg fikk jeg atarx mot angst, noe jeg absolutt ikke skulle hatt pga interaksjon med ssri som sykepleierne visste at jeg stod på. Sobril virker som det sterkeste de får gitt uten klarsignal fra lege og da hjelper ikke en liten tablett. Jeg er alkoholfri i dag, men kommer aldri til å legge meg frivillig inn igjen om Gud for by jeg skulle fått en sprekk igjen. Det var noen jævlig dager.

Enig med at de gamle kan være mer trangsynte. Forrige fastlegen min var noen år før pensjonstid. Skrev ut Tolvon til meg når jeg etter tredje gangen han spurte svarte ja til at jeg sov dårlig. Blei helt zombie dagen etter. De dagene jeg kom meg ut av senga så sov jeg ofte den første timen på jobb. Mista jobben til slutt, men det tok en stund før jeg skjønte at Tolvonen kunne være årsaken.

Er nok den gamle generasjonen som tenker at folk som er deppa og har angst bare er late og må skjerpe seg. Selv om de er leger og har blitt opplært i temaet så tror jeg ikke de tar det like seriøst. Sånn generellt sett da, alle er nok ikke sånn.
Har fått en yngre lege som er mye bedre og faktisk prater med meg istedet for å se på pc-skjermen og nikke. Men jeg vil fortsatt aldri fortelle om min rushistorie. Vil ikke bli stemplet som misbruker. Ikke at jeg er avhengig av noe eller har vært det i noen særlig grad. Bare liker rusmidler som er litt mer interessante enn alkohol, og vi veit at folk er gira på å gjøre det til en stor greie