Taushetsplikt som helsepersonell har overfor rusmisbruk er en forbanna vits.

Er personlig i starten av 20 årene, fungerende smug narkoman med jobb og lønninger den gjennomsnittlige nordmann drømmer om. Stort sosialt nettverk, bra familie, hus og bil.

Jeg vet at jeg trenger hjelp, siden det har gådd alt for langt. Kan sitte hjemme hele helgen på amfetamin og benzoer mens jeg gir totalt faen i alt rundt meg. Men jeg kan ikke få hjelp. Hvis jeg skal gå til en psykolog så er det ingen vits å legge halve kortstokken på bordet og stikke resten oppi ermet. Resultatet da er

1: Jeg mister førerkort
2: Stor mulighet for å miste jobben
3: Enormt tap sosialt

Kunne ramset opp en liste lengere en Karl Johan om negativitet ved å søke hjelp som fungerende / skapnarkis.

Det samme gjelder om det skjer meg noe mens jeg er rusa, da kan du ikke stikke på legevakta å si at du har sottet hjemme å sniffa amfetamin i 2 dager, for det gir da akkuratt samme utfall.

Kjøring i rus er absolutt ikke bra, og folk som gjør det kan gjerne miste lappen. Men det må finnes alternativer! Ikke alle raser rundt i bil i rus, jeg personlig parkerer når jeg vet jeg begynner og etter det er det enten kompiser eller taxi. Kunne lett pissa prøve hver dag, siden jeg holder meg edru i ukedagene uansett så er det helgene som er problemet.

Ja til ny ruspolitikk i helsevesenet, dritt lei av å betale en halv million i skatt, og når jeg først får problemer med noe blir jeg heller straffet en å få hjelp.

Og ja, narkotika er ulovlig. Er fullstendig klar over det, men det finnes mange historier bak...

Takk for meg