Om man "foretrekker" noe, er det ikke dermed sagt at det man foretrekker er hva som er mest fruktbart..
Å vite hva som er mest fruktbart for en selv og verden krever visdom.


Psykedelika er et alvorlig rusmiddel som man bør nærme seg med en god dose respekt og ærlige og redelige intensjoner. (oppløse ego og personlighet, vekke til live fortrengte barndomsminner, sterke følelser osv - er noe man skal være forsiktig med å gjøre bare på måfå).

Det er ikke snakk om objektivt vs subjektivt. Det er snakk om hvor psykedelikaens potensial kommer til sin rett. Hvor det tradisjonellt sett er blitt tatt, på hvilken måte og hvor mye av visdommen som psykedelika kan gi deg virkelig får blomstre og komme til sin rett.


Å se på film - kan sikkert føles givende. Det er likevel, i mine øyne, en opplevelse som er amputert. Man vender oppmerksomheten mot en menneskelagd maskin - og en film som er bygd på skuespill, med intensjon om å leve seg inn i denne filmen og skuespillet.

Psykedelika er veldig personlig og mye kan boble til overflaten. Tanker, følelser, visjoner, osv. Dette bør man være oppmerksom på. Vender man oppmerksomheten mot en film, kan man gå glipp av disse dypere personlige aspektene eller å få bearbeidet dem skikkelig. Det kan kanskje fungere - men settingen er ikke ideell. Musikk derimot er noe annet.

Et annet aspekt til psykedelika er lærdom og visdom som den kan gi om naturen, om vår egen natur og om vår tilhørighet og del av naturen rundt oss. Dette er et særegent trekk ved psykedelika som man bør ta hensyn til skal man få størst utbytte av opplevelsen.

... Man kunne ha følt vinden i håret, følt stjernen sola full av varme og giver av liv, plantene som gror, utstrålingen til et gammelt vist tre, fascinasjon for insektenes fantastiske futuristiske kropp, realisasjonen at man er endel av naturen og følelse av å tilhørighet med kloden og naturen. Ens egen natur kan strømme og rundt en føler man de snille gode tidløse krefter og vibber fra trær, fugler, insekter osv. som hjelper en til å få en positiv opplevelse. Man kan også snuble over lignende opplevelser i et hus - men i naturen blir det bare enda bedre, og det vil også være mye større sjangse for å komme i et slikt mindset. Alt rundt en ligger til rette for det.

Det finnes respektable og fruktbare måter å nærme seg psykedelika selv om man er innendørs... Men da tenker jeg man bør sikte høyere enn aktiviteten å se på film. Det er ikke med oppmerksomhet vendt mot spillefilm at psykedlika kommer til sin fulle rett.

Naturen er utvilsomt det beste stedet å starte. Jeg råder alle som synes filmtitting høres ut som en god trippe-ide til å tenke seg om ti ganger, finne en solskinnsdag, pakke sekken, og komme seg ut i naturen Fortrekker man filmtitting, er sjangsen stor for at man trenger å minnes på hvor man kommer fra og hva man er; nemlig natur.