Klarer ikke bestemme meg for DET beste feriestedet, så får heller bli en topp 3:

Ho Chi Minh City, Vietnam: Dette er riktignok IKKE stedet du vil dra for å slappe av, men i akkurat den konteksten jeg var der i for litt over et år siden (hadde allerede reist et par uker med to kompis, og kom til HCM for å møte 3 til, som jeg i tillegg ikke hadde sett på dritlenge) var det heller ikke målet. Prisene var så lave at du ikke engang tenkte over hva noe kostet lenger, og partylivet i backpacker districkt er nok det beste jeg har vært borti. Barer overalt, lystgassballonger til et par kroner stk. og du kan basicly gjøre akkurat som du vil. Det var helt vanlig å se turister åpenlyst legge opp linere både i og utenfor barene, og i løpet av den uken jeg var der, kan jeg ikke huske å ha sett politi en eneste gang.

Goa - trenger vel egentlig ingen forklaring

Playa El Tunco, El Salvador - Med mindre du er veldig into surfing (noe som fort blir krevende om du er bosatt på østlandet osv) har du antakelig ikke hørt om dette stedet. Kanskje ikke engang landet :P det er tross alt mindre enn fylket Hedmark, ut fra arael naturligvis. Jeg hadde nok ikke heller det, om det ikke var for at en av kollegene mine kommer derfra. Stranden hadde jeg hvertfall ikke hørt om, men i løpet av en ganske lang backpackertur var uka der utvilsomt den mest innholdsrike (til tross for at jeg ble matforgiftet, i den grad jeg faktisk etter et par dager begynte å bli genuint bekymret for om jeg var på vei til å drite meg ihjel (kroppen var fullstendig ute av stand til å holde på noe som helst av vann/næring), men de dagene blir fort sammenlignet med resten. El Salvador er ikke akkurat regnet som det tryggeste reisemålet (spesielt hovedstaden, som bare var noen kilometer unna), men Playa El Tunco var liksom som en egen "landsby", der det bare var god stemning. Alle jeg møtte, enten de var turister eller innfødte var superhyggelige, og livet på kveldstid var like bra hver gang. På dagtid er det først og fremst surfing som gjelder. Siden jeg aldri har hatt mulighet til å prøve det før, var jeg stoka som F, og det skulle vel bare mangle når man plutselig er på en av verdens beste surfespotter. Mange av de som holdt til der var sært erfarne/profesjonelle surfere som hadde reist rundt halve kloden KUN for å surfe der, men det sykeste var likevel å se de innfødte, som tross alt har vokst opp med surfebrett på beina og ikke har gjort noe annet gjennom livet, utenom å tjene penger som instruktør for turister. Det å se kontrollen og stilen deres, for ikke snakke om triks (utviklingen fra 2000tallet er ikke noe jeg har fulgt med på). Mange av de beste klarte å bruke bølgene som en quarterpipe, og et par av dem satte triks som flair/540 uten stor problemer. Det gav med hvertfall motivasjon til å padle ut igjen gang på gang uavhengig av hvor hardt jeg ble meid ned av bølgen (og at jeg allerede første dagen havnet i en situasjon som holdt på å ende VELDIG stygt). Det tar fort noen dager med ganske hard trening før man får dreisen, og det var derfor kjipt å dra videre når jeg endelig begynte å få teken. Tenker derfor jeg vil dra tilbake engang. Fikk surfa litt da jeg var på Bali, men bølgene var så små at jeg fort mistet interessen.
Uansett; hvis du/dere skal gjennom mellom-amerika på noe tidspunkt er dette definitivt et sted som er verdt besøket