Det er det jeg mener er forskjellen: Prester kan ikke, og skal ikke kunne, reservere seg mot å omgås homofile, dvs døpe dem, ha sjelesorg for dem, begrave dem, være kollega med dem, oppføre seg respektfullt mot dem og la være å legge seg opp i hvem de har sex med og gifter seg med. Det de kan reservere seg mot er å stå i kirken og si at Gud velsigner valget deres om å gifte seg når de ikke tror at Gud gjør det. Ser du at det er en forskjell?

De heller ikke reservere seg mot å omgås andre som de ser på som syndere, om det er rusmisbrukere, samboende, skilte, hva som helst. Men de trenger ikke lyse Guds velsignelse over handlingen.

For å bruke lege-eksempelet: Leger har ikke lov til å nekte å ta imot pasienter som har utført abort. De skal selvsagt behandle dem respektfullt uansett hva som feiler dem, også om det er fysiske eller psykiske komplikasjoner etter aborten. Men de kan reservere seg mot å være delaktig i selve aborten. Som profesjonelle skal de akseptere at andre tar andre valg enn dem, men de kan reservere seg mot å delta i handlingen.

Når noen prester nå sier opp jobben fordi de ikke orker tanken på å jobbe sammen med kolleger med andre meninger enn dem selv, så er det neppe noe stort tap for folkekirken. Good riddance, spør du meg.