View Single Post
Sitat av hollow Vis innlegg
Den såkalte Mpemba-effekten som er ett samlenavn for alle mulige tilfeller der varmt vann oppleves å fryse til is raskere enn det nedkjölt vann gjör, er jo omtvistet men ikke heller motbevist?
Om tilfrysing betyder det punkt da vann danner en synlig ishinne eller det punkt da hele vannmengden blir til et isblokk er da effekten kan bli observert(ifölge wikipedia). Da gjör det varmere vannet att den tiltagende frosten(isen) smelter ,litt,men ikke helt. Som i sin tur öker den termiske lederevnen(thermal conductivity) mellom det avkjölende overflatevannet i baljen og det tilströmmende (varmere) vannet. Som gjör nettoavkjölingen raskere.
Vis hele sitatet...
OK, fair. Da skjønner jeg hvor du står. Men da må vi oppklare følgende:
  • Du skrev kjøles ned fortere, ikke fryse fortere. Det er ikke det samme!
  • Effekten, hvis den eksisterer, er marginal, vanskelig å fremprovosere og har derfor ingen praktisk betydning. Det er den ene tingen alle er enige om. Da har den neppe noen relevans for isbadinga til TS.
  • Sist jeg leste en metastudie om emnet, så fant de - i tillegg til at det altså var en svak effekt som var vanskelig å lure frem i lyset - at de foreslåtte initialbetingelsene og observerte effekter varierte ganske mye fra forsker til forsker. Denne teorien huker av i alle boksene til Langmuirs definisjoner av patologisk vitenskap.
  • Det er riktig at det ikke er tilfredsstillende debunket, men det er nå en gang heller ikke tilfredsstillende dokumentert. Da er det bedre å ta utgangspunkt i at det ikke er noe i det før man har noe litt mindre wishy-washy å vise til.
Jeg kan forøvrig bemerke at dette ikke er på langt nær så unikt som man skulle tro. Det finnes plenty av tullete akademiske krangler om saker som burde vært avslutta for generasjoner siden, men som likevel holder koken. Alle disse wonky idéene om å avkalke vann med kraftige magneter, for eksempel! De ignoreres med rette av de fleste, postuleres i stadig nye varianter av de optimistiske, og skytes deretter i fillebiter av de få vrange grinebiterne som gidder å lete etter svakheter og feil. Og sånn går nu dagan i akademia.