Noen mennesker er som lys i livene våre, mens andre mørkner veien vår og gjør det vanskelig å reise. På samme måte er det mennesker som ville gjort ufattelige ting for å hjelpe oss og andre som ikke ville løftet en finger selv om livet vårt avhengte av det. Sistnevnte mangler empati. Hvordan er det å være lite empatiske med andre individer? Hvordan er det å ha et følelsesliv som kun fyller ei tskje?

For å ta meg selv som et eksempel så er jeg stikk motsatt. Jeg bryr meg oppriktig med de jeg har i «min sirkel» men også ukjente til en viss grad for det er vel også med å definere meg som person. En som mangler empati har feks vansker med å føle medfølelse, bekymre seg for andre, de er lite sensitive, har problemer med å stole på andre og er ofte egoistiske. Det er utrykket jeg har som overnevnte. Jeg ønsket å debattere om dette temaet om hvordan det er å være slik, om man har noen i livet sitt som er sånn. Og om det er mulig å trene opp dette? Evt diagnose i bildet som har en tilknytning til et slikt følelsesliv.

For hva er empati? Det er å kunne sette oss selv i andres sted når vi har lyst til det. Normale mennesker går ikke rundt med automatisk parat-empati for alle og enhver. Empati krever at vi har sympati for vedkommende som empatien er rettet mot. Vi må ha gode eller i det minste nøytrale følelser for mottakeren. Vi kan ha empati for fremmede fordi vi ennå ikke kjenner dem. Hvis vi blir nærmere kjent med dem så 1) enten liker vi dem, og empatien vedvarer, eller 2) vi finner ut at vi ikke liker dem og skrur av empatien. Vi har ikke empati for mennesker som blir så fremmede for oss at vi ikke finner noen identifiserbare trekk, eller mennesker som har utvist holdninger som ikke er forenelige med våre egne. Mishag forskyver empati. Hvis vi tror “joda, jeg kan likevel ha empati for en person jeg ikke liker” så er dette feil. Alle forstår hvilken nedtur man får av å ikke rekke toget. Denne empatien kan man ha for hvem som helst, men det er ikke reell empati. Det er kognitiv empati vi da snakker om. Reell empati krever engasjement for å få den fulle emosjonelle opplevelsen en annen har.

De fleste vil ikke føle empati for Adolf Hitler. Mange føler ingen empati for Donald Trump. Eller en barnemorder.

Dette var ekstreme eksempler. Men vi føler heller ingen empati for en kollega som har svertet oss, eller en venn som har sveket oss. Kanskje føler vi ingen empati for en hel folkegruppe som vi assosierer med noe negativt. Vi er ikke villig til å utvise det nødvendige engasjement som reell empati krever, for en person som byr oss i mot.