View Single Post
Anonym bruker
""
Generert avatar for denne anonyme brukeren
For meg var i alle fall dette litt høna og egget-diskusjon. Hadde jeg angst før jeg begynte å drikke? Nei, ikke i det hele tatt. Fikk jeg det av å drikke? JA! Hvis du har kjørt på litt hardt en periode vil du også få litt senabstinenser som kan vare en stund. Dette går over, men er irriterende. Hukommelsen blir litt rufsete, ømfintlig for stress som kan gi reaksjoner i kroppen som oppleves som angst. Men dette går altså over, og kan ikke sammenlignes med fylleangst.

I AA finnes det noen løfter som blir gitt, og som mange har erfart er veldig sant. De har hjulpet meg mye, og spesielt å se de gå i oppfyllelse:

Hvis vi tar denne utviklingsfasen omhyggelig,
vil vi bli forbløffet før vi er halvveis.
Vi kommer til å kjenne ny frihet og ny lykke.
Vi skal ikke beklage oss over fortiden eller ønske å lukke døren til den.
Vi vil forstå ordet sinnsro, og oppleve fred. Uansett hvor langt nede vi har vært, vil vi forstå hvordan våre opplevelser kan komme andre til gode.
Følelsen av å være til ingen nytte vil forsvinne, det samme vil selvmedlidenheten.
Vi vil miste interessen for vårt selviske jeg og få økt interesse for våre medmennesker. Egoismen vil forsvinne. Våre holdninger og livssyn vil endres.
Vi vil ikke være redde for mennesker og økonomisk usikkerhet. Intuitivt vil vi vite hvordan vi skal takle situasjoner som før forvirret oss. Med ett vil vi skjønne at det vi selv ikke kunne gjøre, det gjør Gud for oss.
Er dette overdrevne løfter?
Vi tror ikke det.
De oppfylles midt blant oss, iblant raskt, andre ganger langsommere.
De vil alltid bli til virkelighet hvis vi arbeider for dem.