Første innlegget ditt hørtes omtrent helt ut som meg selv, samme forbruk, slutte iblant og starte igjen. I mange mange år faktisk! Stadig verre forhold til familien fikk jeg, og nå til slutt smalt det skikkelig. Jeg er innlagt, politi og barnevern involvert, familien har jeg trolig mistet, noe som også betyr at boligen ryker. Uten førerkort og på antabus sitter jeg her med 2-3 daglige samtaler med behandlere. Og vet du, det verste er at jeg ENDA har like tanker som deg, trenger ikke AA, kan drikke kontrollert senere osv, men de tankene dreper jeg nå etterhvert som de dukker opp. Man ødelegger fler liv enn bare sitt eget, i hvertfall jeg, og konsekvensene er så enorme at man får suicidale tanker oppi det hele.
Hadde jeg sluttet forrige gang det NESTEN fikk konsekvenser hadde jeg hatt mitt lykkelige perfekte liv enda. Nå har jeg absolutt ingenting.

Ta det som et råd, søk hjelp av tidligere misbrukere, ikke vanlige sykepleiere som ikke skjønner tankene. Det er ufattelig mye enklere å snakke med folk som har vært der selv enn folk som prøver å lese seg opp og forstå!