Jeg har brent meg noe jævlig på å betale skjønner dere. Først tok jeg Folkeuniversitetet, for der kunne du få studentbevis fra UiO når du meldte deg til eksamen. Du kunne også ta eksamen på UiO.

En annen gang skulle jeg forbedre fag, og meldte på Sonans. 2 fag tenkte jeg ville mestre og hadde 70% jobb. Fikk etter hvert 100%. Trakk meg fra ene faget for det stod i kontrakten at jeg kunne det innen en viss tid. De skrøt jo så av at lærerne var så flinke, men det var som å være på en helt vanlig videeegående! Og mye sykemeld på lærerne. Kom i krangel med ei som jobbet der fordi de hadde fått meg til å misforstå. Men jeg fikk fri fra det ene faget og pengene tilbake. Fikk ikke pengene tilbake for det andre. Så dårlige erfaringer gjør at jeg ikke tør slik privat. Samme skjedde med Folkeuniversitetet. 15.000 for ingenting

HVa skjer egentlig? La oss si jeg tar psykologi på Bjørknes eller Kristiania. Så består jeg ikke... ?
Kommer jo til å bli gjeldsslave for resten av livet da.

Jeg skjønner meg heller ikke på omveiene. Min venn valgte et studie på UiO han kom inn på. Fordi han mente at etter en bachelor kunne han gå videre på profesjon de siste årene. Men dette gikk ikke så han måtte starte på 1.året i Tromsø.

Altså, hva er forskjellen på å ta er årstudie, bachelor og master? Mange steder står det at du kan gå videre til bachelor, master osv...
Hvorfor ikke bare lage flere plasser til et studie i stedet da? Hvis årsstudie tilsvarer første året Bach, master osv så kunne de vel bare heller laget flere plasser?