Jeg har erfart at rusmidler er en av de mest effektive oppfinnelsene som gir deg litt avstand til utfordringer og problemer man vil måtte ha. Enkelte stoffer er "programmert" slik at etter inntak er problemene ikke-eksisterende i ditt nærvær. Du klarer å ikke bry deg om absolutt alt negativt. Det er litt flott på sin egen måte.

Men der igjen er den fritiden du får fra utfordringene dine lånt tid. Den koster dyrt, og du får ikke oppgitt hva sluttsummen vil være eller hvor lenge du har meldt deg inn når du inngår ett abonnement med rusen. Viser du deg som en god abbonent oppgraderer du raskt til ett premium abonnement med gode kundefordeler.
Hverken de jevnlige kostnadene eller totalprisen er mulig å forutse ved abbonementets inngåelse. Men dette er vel noe du har forstått allerede?

Rask hippogriff nevner noe veldig viktig og nyttig. Det å forsøke arbeidsutprøving, dersom dette er ei relevant problemstilling, gjennom eksterne oppdragstakere for NAV kan på mange måter kunne oppleves bedre. Min opplevelse var blant annet mindre forventninger til progresjon. Større fokus på å finne ett tilstrekkelig givende abreidssted du føler deg komfortabel med. Tilrettelegging rundt din helse er i fokus. Går det ikke buss før klokken 10? Da møter du i 10-tiden. Har du sosiale utfordringer, da følger gjerne noen fra formidlingen med inn på jobb i en overgang.

Eksemplene er mange. Dersom det er ei relevant problemstilling, er det til å anbefale. Målet er arbeid etter evne, og det er ikke fremmed å være litt redusert når man søkes dit. Er det riktig ille kan de til og med heller velge trening som aktivitet før jobb er aktuelt.

Men så settes det også litt krav til klarhet i skallen når man deltar ut mot en bedift. Det er lite rom for å være påvirket i aktivitet.