Har vært der selv, og det har nok en stor andel av brukerne her. Det som er skummelt med avhengighet av cannabis, er att den tas så lett på. Det er jo bare weed liksom, er ikke noe galt i det. Men så plutselig har det gått 5-6-7 år, og det har skjedd null forandring. Kjenner mange overforbrukere som rettferdiggjør bruken sin ved at de klarer holde orden på livet sitt, jobb, trening osv. men problemet er der; ting forblir som det er. Det verste tilfellet jeg kjenner til er en gammel "kompis" som vi pleide å henge hos på den tiden ingen av oss var gamle nok til å bo for oss selv, og hos denne personen kunne man stort sett gjøre som man ville. Den forferdelige stanken av gammelt søppel, kattepiss, intens røyklukt og svette som møtte deg hver gang du kom inn døra ble man liksom vandt til, og ved siden av vedkommende som hadde leiligheten, var det alltid en kompis som bodde på sofaen, som regel skiftet ut hver 3-4. måned. Anyways.. For et års tid siden møtte jeg tilfeldigvis en kar jeg tok med på nach som også var en god venn av denne personen. og etterhvert som vi fortsatte "festen" til langt utpå dagen derpå får vi den hysteriske ideen om å dra på besøk til denne karen. Som ingen av oss hadde sett på 10 år. Det må ha vært et passe komisk syn da vi kom ranglende inn døra i 11-12 tiden en søndags morgen, men akkurat som jeg tenkte; ting var EKSAKT slik de var 10 år tidligere. Leiligheten var mer eller mindre like illeluktende og rotende, og det lå en kar og sov på sofaen (riktignok en ukjent denne gangen).

Moralen er; selv om du kan røyke daglig, og samtidig få livet til å gå rundt, er det sannsynlig at du går glipp av "steget videre" i livet, både fordi du er fornøyd med situasjonen som den er og fordi du ikke har noe ekstra kapasitet. Jeg måtte selv slutte å røyke da jeg plutselig utviklet angst og DPDR, og til tross for at dette gikk veldig hardt utover min egen livskvalitet, reiste jeg meg sakte men sikkert opp og begynte å få ting i gang. Det var ikke lenger så givende å bare være med kompiser som satt rundt en TV-skjerm, uten å si et eneste ord, og jeg bestemte meg derfor for å flytte fra byen, begynne å studere, og utvikle meg som person. Jeg skal ikke påstå at jeg har oppnådd noe bemerkelsesverdig, men jeg kan definitivt si at de siste 7 årene har vært mye mer innholdsrike og produktive enn hvis jeg hadde fortsatt å røyke. Jeg har fortsatt relativt jevnlig kontakt med de vennene jeg røyka fast med, og flere av dem står fortsatt i samme posisjon.

Er det en ting man kan angre på når man blir eldre er det å ikke ha brukt tiden som ung til noe produktivt. Det å game eller lignende hele dagen, er noe man kan gjøre på gamlehjemmet. Jeg begynte å røyke daglig fra jeg var 17 til jeg var 21, og selv om jeg ser tilbake på denne perioden som en positiv del av livet mitt, angrer jeg veldig på at jeg tilbrakte denne tiden i en konstant hasjtåke, som gjorde meg innadvendt og giddalaus. Jeg tror det er mange personer der ute som kunne utrettet store ting, og skapt en livshistorie som ikke kan sammenlignes med det å være stoner. Desverre er det vanskelig å slutte med noe man liker, og sånn sett var jeg "heldig" med å miste gleden av cannabis (selv om jeg idag er "avhengig" av diverse andre rusmidler, men føler ikke disse begrenser meg på samme måte). Det gjelder å gjøre seg bevisst på hva man muligens går glipp av. Bønna drar ingen steder, men det kan du.