Fint du har en god dag. Cptsd forsvinner ikke av seg selv dessverre. For de aller aller fleste så må det rett og slett bearbeides og til det trengs det kyndig hjelp av spesialister.

Forsøk å la tanken på å be om behandling få modne i ro og mak. Det er tusenvis av selvhjelpsbøker, guruer og teknikker som lover alt godt om en bare følger deres oppskrift. For noen så virker det. For den som skrev boken hjalp det sikkert veldig godt på økonomien. For de fleste med cptsd så er det ikke veien til et bedre liv. Ofte virker ikke engang anerkjente teknikker som ofte brukes på andre områder i psykiatrien. Feks mindfullness, pusteteknikker etc. Eller, det er kanskje feil å si at de ikke virker. For de kan hjelpe med en ting, de hjelper å undertrykke og holde nede det som har skjedd. Så er det lett å tro at da kan man leve livet som vanlig og late som det ikke har skjedd.

Men det er jo en grunn til du føler som du føler og har det slik du har det. Det er underbevisstheten som jobber hardt for å få orden i minner, for å avklare alt hva som har skjedd eller spiller av hendelsene om at og om at som et desperat forsøk på å få en ending eller eller annet resultat. Over tid så vil helt sikkert det du merker er feil trenge seg ennå sterkere på. Og til sist så blir det kanskje så overveldende at du ikke klarer gå på jobb lengre, du makter kanskje ikke delta i noe sosialt eller du takler ikke å ha omgang med andre mennesker i det hele tatt. Noen får så redusert livskvalitet at de ender opp som rusmisbrukere eller får en selvdestruktiv måte å leve livet sitt på. Fordi ptsd'n blir stadig mer påtrengende og altoppslukende.

Det må ikke gå akkurat slik for din del, men det kan. Og det er nettopp det som er så skummelt om en lar være å be om hjelp. Ingen vet hvor ille ting blir fremover. Om du finner styrken til å be om hjelp nå så vil den fremtidige deg være stolt av deg og den styrken du viser nå for å gi deg selv et bedre liv.