Sitat av
Utenforboksen
Her hevder du at katter ikke er så tøffe, at de ikke er tilpasset et norsk klima og at de skal passes på. Du hevder at de som sier noe annet er slike som dumper katten når det passer dem.
Det er en stråmann. Det er ingen her som argumenterer for at man skal reise fra katten i to uker eller dumpe den.
Jeg mente ikke å si at du er en sånn som dumper katter. Jeg mener at holdningen om at "katter klarer seg alltids" er med på å rettferdiggjøre at ganske mange ikke tar seg av kattene sine. Det er det de sier til seg selv når de gjør det.
Det er på en måte mer greit at en katt går rundt underernært med utøy i pelsen og mark i magen, enn om en hund gjør det. Igjen, du mener kanskje ikke det, men den holdningen mange har til katter og det rettferdiggjøres ved å overdrive hvor hardføre de er.
Jeg har sett det samme med f eks villsau. De er så naturlige og tøffe at man kan la dem gå mer eller mindre uten tilsyn på en øde øy. Som om det er noe mer behagelig for dem å sulte eller gå med brukket fot i en måned enn for andre sauer.
I mitt svar prøver jeg å reflektere rundt kattenes historie i Norge. Hvordan katter har hatt det i Norge gjennom de foregående århundrer er relevant i forhold til hva kattene har tilpasset seg til.
Katters tilpasning strekker seg langt utenfor et liv med tilgang på oppvarmede hus, kattemat og jevnlige turer til veterinær.
Katter er fortsatt ikke tilpasset å leve vilt i Norge, det er for kaldt om vinteren.
Ute kan de gjerne være, hvis de har tilgang til en varm plass. Et fjøs, for eksempel. Tror ikke innekatter er de som har det best.
Går de ute må de ha markkur av og til, for de FÅR mark i magen av å spise mus og det er like kjipt for dem som for andre dyr.
Mat skal de selvsagt ha.