Jeg husker da jeg var yngre, altså fra 1-4. klasse, så var jeg livredd hunder. Jeg kunne ikke være i samme hus som en hund. I tillegg så var det alltid koslig at naboen kom med deres irsk-setter valp, så digget å løpe og bjeffe rundt. Tror jeg låste meg inn på badet, hver gang de kom... og nektet å åpne døra før de var dratt. Helt forferdelig husker jeg...

Det var heller ikke spesielt kult at mine foreldra likte å gå turer i skogen, og de alltid skulle ta meg og broren min med. Fy... som jeg freaka ut når jeg så en hund, selvom den var sikkert 500 meter unna meg... Husker jeg løp langt inni skogen for å gjemme meg.

Heldigvis er dette noe jeg vokste fra meg. Men, ufff får en jævlig følelse jeg hadde da jeg så en hund. Det spilte ingen rolle hvilken type eller størrelse det var, hund var hund :/