Dette skjedde når jeg var omtrent 4 eller 5 år gammel. Jeg og mine foreldre skulle inn etter å ha lekt og fattern hadde gått inn et par minutter før meg og mamma. Jeg spaserer rett inn i yttergangen og hører ytterdøra og døra inn til innergangen smeller igjen. Jeg prøvde å lukke opp, men de var låst. Småklaustrofobisk som jeg var (yttergangen var på maks 2 kvadratmeter) begynner jeg å banke på døra inn for å slå den i stykker. plutselig ser jeg en rød flekk som svever rundt i yttergangen og hører stemmen til fattern "Det er ei ildflue Bendik! Pass deg, den kan brenne deg ihjel" Jeg begynte jo selvfølgelig å grine og hoppe rundt i den lille gangen for å komme meg unna den farlige ildflua. Etter en liten stund åpnes døra inn til innergangen og jeg kaster meg inn og blir liggende å gråte på gulvet. (Jeg var ganske sint på pappa som hadde stengt meg inne med en ildflue) Så merker jeg at han ler. Jeg ser ved siden av meg og ser ildflua igjen. Da reiser jeg meg opp fort som f, begynner å skrike så høyt jeg kan med min lyse barnestemme mens jeg løper rundt i huset med fattern etter meg som sier "Den er på ryggen din, DEN ER PÅ RYGGEN DIN" Etter et par runder finner jeg fattern liggende over kjøkkenbordet i total latterkrampe. Han forklarer at det ikke var noen ildflue, bare den superkule laserpekeren han hadde fått på jobben.