Hva med å prøve å ordne opp i problemene dine i stedet for å flykte? Du lar dama di bli igjen i byen din og bruker tusenvis av kroner på bensin til Troms, bensinstasjonmat og røyk?! Ikke for å være krass - situasjonen din høres ikke komfortabel ut - men jeg enser en noe ansvarsløs holdning. Kan vi få lese hvorfor du ikke klarte å jobbe?

...og forøvrig: du sier du ikke har en plan. Javel. Så hva er planen din da? Å fortsette å ikke ha en plan? Leve på andres husly og matdonasjoner? Er det ikke bedre å konfrontere problemene dine så tidlig som mulig?