Sitat av
FabelFreak
Hei!
Jeg har akkurat fått innvilget full uføretrygd etter en lang og smertefull kamp mot systemet, det har virkelig tæret på kreftene, men nå er det endelig i orden. Nesten.
Jeg trenger litt råd i forhold til videre saksgang her. Kanskje har noen vært i likndende situasjon?
Saken er at jeg er 27 år, og har fått satt uføretidspunktet tilbake til 2013, (altså da jeg var 20, selv om jeg i realiteten har vært ufør hele livet), men virkingstidspunktet er satt til 1.03.20. På grunn av dette fikk jeg avslag på tillegg etter særreglene for ung ufør. Dette ble begrunnet med at alvorlighetsgraden av min funksjonssvikt ikke er høy nok til å ha rett på dette tillegget, fordi det innebærer en hverdag med såpass store utfordringer at selv enkle oppgaver var svært krevende og at man ikke var i stand til å forsørge seg sjøl. NAV mener altså at slik var det ikke for meg, og jeg skal deretter leve på minstepensjon resten av livet. Dette er jeg helt uenig i, og min situasjon har vært mye verre enn det de konkluderer med.
På grunn av min funksjonssvikt har jeg aldri kunnet være i inntektsgivende arbeid eller skole, og jeg har et alvorlig, sammensatt og komplekst sykdomsbilde som går hardt utover hverdagen. (Dette er dog ikke synlig sykdom, og mye trynefaktor og generell stigma spiller nok en rolle her, dessverre) Hadde søknaden om uføretrygd blitt sendt for 1,5 år siden, ville jeg fått ung ufør. Situasjonen min er den samme i dag. Derfor mener jeg at jeg har rett på dette tillegget, men jeg er usikker på hvordan jeg skal gå frem.
Jeg har vært i kontakt med en advokat, som sier at jeg har tilgang på fri rettshjelp hvis jeg er under inntekts- og formuegrensen. Dessverre så eier samboeren min ei nedarvet hytte, som gjør at jeg ikke får dette. Jævlig surt egentlig, forventer dem at han skal selge hytta si for at jeg skal få advokat? Den rettslige hjelpen kommer da til å koste meg omtrent 20k, og det gjør det helt uaktuelt dessverre.
Det jeg trenger hjelp til er vel egentlig litt hvordan jeg skal få formulert og uttrykt det jeg mener er riktig i en klage jeg nå prøver å skrive. Skjønner at man kanskje burde sette seg inn i saken for å kunne si noe særlig om det, men kanskje er det visse ting dere her inne har lært etter egne erfaringer feks? Jeg er åpen for alle råd.
Håper på positive svar!
Jeg har vært gjennom mye av det samme som deg, det vil si at jeg fikk innvilget ufør der de satte uførtidspunkt til før jeg fylte 25. Sykdommen min har vært vedvarende fra jeg var ung, men det er i mitt tilfelle svært lite dokumentert i form av journal osv. Jeg var i kontakt med advokat som informerte meg om inntekt/formue-grenser for fri rettshjelp, men siden jeg hadde sparepenger hadde jeg ikke rett på det.
Det endte med at jeg skrev en klage på vedtaket på egenhånd, der jeg forklarte om mine vanskeligheter rundt sykdommen og hvilke følger dette har hatt for min funksjon. Samtidig sendte jeg med noen journalnotater fra lege. Etter noe tid fikk jeg svar fra NAV om at de avslo klagen min, men de fortalte at den automatisk ble videresendt til NAV klageinstans. Jeg venter fortsatt på svar..
Hvis jeg hadde vært i samme situasjon idag hadde jeg nok valgt å få hjelp av advokat, da du står sterkere og sannsynligvis får skrevet bedre klagebrev. Uansett om du får dekket utgifter, eller må betale 20k, så vil det jo lønne seg i det lange løp hvis du får innvilget ung-tillegget.
Om du derimot ønsker å klage på egenhånd så vil vel mine tips bli å få tak i alt av dokumentasjon som kan være relevant for klagen, et eksempel som kan være lett å glemme men kan vise helsemessig utfordring er fravær på skole, eller andre ting som kan vise noe om din funksjon før du ble 26. Eller hva med eventuelle rapporter fra tiltakssteder? Hvis det ikke finnes relevante dokumenter så må du bare forklare situasjonen så godt du kan i klagen.
Det er også mulig å anke et eventuelt avslag på klagen. Slik at hvis du vil kan du klage selv først, og hyre advokat ved en eventuell anke.
Det viktigste er å klage når du er uenig. Ønsker deg lykke til!