Herregud, jeg hater slike tråder. Det er fullstendig åpent hva trådstarter egentlig lurer på og han bidrar overhode ikke til opplyse saken. Det i seg selv er ganske avslørende...

Men la oss analysere det litt, da.
"Hva skal til for å få et forskningsprosjekt godkjent?"

Hva menes med 'godkjent'? Og, godkjent av hvem? En mulig tolkning ville for eksempel være "innvilget støtte fra et fond". Men det er andre mulige tolkninger også. Hva med "fått resultater publisert en fagfellevurdert journal"? Eller kanskje "gitt godkjenning til å utføre potensielt problematiske eksperimenter av rette myndigheter"? Eller hva med "produsere resultater som får status som vitenskapelig konsensus"?

Så langt har vi berørt samtlige i denne diskusjonen, men svarene vil være vidt forskjellige. For å få innvilget støtte, så må du overbevise de med pengesekken om at det er fornuftig å gi deg penger. Det innebærer gjerne å ha en grundig plan for hva du vil forske på og hvordan du vil gjøre det, og overbevise de som skal bedømme søknaden om at dette er et relevant prosjekt som angripes på fornuftig vis. Så er det gjerne et krav om å ha relevante akademiske meritter, så som relevant utdannelse og tidligere publiserte arbeider, man skal vise til gode kvaliteter hos forskningsgruppa som settes sammen og jaddah-jaddah. Jo mer penger som ligger på bordet, jo mer omstendelig er denne prosessen. Det har uansett ingenting med forskning å gjøre som sådan; det er imo mer å sammenligne med hvordan du bretter ut livet ditt til banken når du ber om huslån.

Hvis vi derimot går for den andre tolkninga, så er svaret helt annerledes! Og ganske enkelt: Du må ha utført et vitenskapelig arbeide og skrevet en sammenfatning av det som er god nok til at en fagfellevurdert journal publiserer det. I noen crappy pay2publish-blekker er det bare snakk om å betale nok penger. I de fleste saklige journaler - også de der du betaler selv! - må imidlertid arbeidet holde en høy kvalitet og det må være relevant for journalen det publiseres i. Hvis du skal publisere i magasiner som Science eller Nature, så må arbeidet være om noe helt nytt. Ikke en "vi gjorde det samme som forrige gang, bare med flere prøver fra ulike kilder og bedre utstyr". Men noe faktisk nytt og spennende som kullkaster tidligere antakelser innenfor et fagfelt. Det er selvsagt rom for forskningsarbeider av den første typen også, men da gjerne i journaler med litt lavere profil.

Eller vi kan legge den tredje tolkninga til grunn, og anta spørsmålet egentlig handler om hva som skal til for å få forske på noe der myndighetene i utgangspunktet er inklinert til å si nei. Her avhenger selvsagt svaret fullstendig av hva man skal forske på. Hvis du skal bruke mennesker eller høyerestående dyr i arbeidet ditt, så er det strenge krav til alt fra personvern til dyrevelferd og etikk. Trenger du derimot å jobbe med radioaktive nuklider? Da har statens strålevern meninger som saken, men problemstillingen er helt annerledes. Eller skal du kanskje forskje på kjemiske stridsmidler? Da er det plutselig snakk om internasjonale traktater som kan komme til å spenne bein for forsøket ditt.

Den fjerde er selvsagt den mest utfordrende av alle, siden du da må overbevise "forskere flest" om at du har rett. Et paradigmeskifte tar gjerne noen tiår og foruten overveldende mengder empiriske studier og teoretiske utredninger innebærer det typisk at sta gamle gubber går av med pensjon eller dør.

Men hvem vet? Kanskje han mener noe helt annet? All den diskusjonen der, alle de antakelsene, alle spekulasjonenen - kun basert på ett enkelt ord i spørsmålet. Skal vi gjenta øvelsen med ordet 'forskningsprosjekt'? Hva mener du egentlig med ordet 'forskningsprosjekt', pornonissefar? Snakker vi om noe på samme dim som apolloprosjektet? Eller ønsker du at hobbyprosjektene dine skal dukke opp i google scholar? Noe annet? Hva er det du egentlig lurer på? Basert på magefølelse og erfaring fra tilsvarende tråder opp gjennom årene mistenker jeg følgende: Jeg tror du har noen godt dementerte konspirasjonsteorier som du tror fryketlig hardt på, og som du ønsker at skal få status som "prima vitenskapelig arbeide". I den anledning ønsker du å rakke ned på alt som går i mot din virkelighetsoppfatning, og siden mesteparten av den tilgjengelige forskninga tilsier at du er på bærtur, så ønsker du å underminere den vitenskapelige metode generelt, og meningsmotstandere spesielt. I det øyemed kaster du ut vage og konfliktskapende spørsmål, i håp om at noen biter på agnet og sier noe du kan kverulere på herfra og til månen og tilbake igjen. Så langt har du fått en masse saklige svar, men alle baserer seg på antakelser om hva du egentlig lurer på, og følgeriktig kan du karnøfle de. Folk stiller med et åpent sinn, prøver å forstå deg, legger godvilje til og anstrenger seg for å tolke det sier inn i en kontekst som gir mening - og gjør dermed uvilkårlig antakelser du kan korsfeste de for. Det er hva jeg tror du driver med. Hvordan stiller du deg til dette?