Jeg er i en posisjon hvor jeg kan stille meg bak begge mulige sort-hvitt svar i denne sammenhengen: "Nei, vi har ikke fri vilje", og "jo, vi har fri vilje".

Jeg føler du har en mulighet til å lene deg tilbake og overveie alternativene dine og ende opp med å ta et valg som vil gi deg negative følelser. Et valg som føles feil og ta, og det føles nesten ut som om kroppen din stritter i mot valget du har endt opp på. Det er mulig å hoppe fra 10 meter stupebrett selv om kroppen din nærmest fryser på toppen, den vil ikke, og du må tvinge deg selv til å ta det siste steget - eller du snur rett og slett når du er på toppen. Alt dette er deg, som individ, som kjemper mot det kroppen din prøver å få deg til å gjøre via neurotransmittere. Ting kroppen din har lært deg opp i gjennom. Kall det instinkt.

I tillegg finnes det mange valg vi ikke en gang tenker over, det finnes i overkant mange situasjoner vi skulle ønske vi håndterte annerledes og det er vel hovedsakelig disse vi undrer over når vi lurer på om det finnes noen fri vilje. Vi reagerer på impuls - fortiden forteller oss hvordan fremtiden vil foregå, og underbevisstheten vår regner på algoritmen vi har valgt å kalle en personlighet for å finne ut av hvorvidt det er en lønnsom handling vi foretar oss eller ikke. Det skal så mye mindre til for oss å sette styringen på autopilot, og til tider ender vi opp i sengen søvnløs fordi vi ikke forstår hvorfor vi handlet på impuls fremfor å ta oss tid til å analysere situasjonen.

Jeg har lekt utrolig mye med akkurat denne tanken, og kastet ball med meg selv. Til tider har jeg vært skråsikker på at vi ikke har fri vilje og at vi bare er en slave for vårt forhåndsbestemte handlingsmønster, en AI som lærer av positiv og negativ respons. Og det er vi jo egentlig, sånn helt egentlig. (Jeg har filosofert mye over dette emnet også; men det vil være langt mer abstrakt og kreve mye større plass. Dersom du er nysgjerrig får du sende meg en melding så skal jeg utdype tankene mine rundt dette emnet.)

Mitt svar på dette spørsmålet, er egentlig et ikke-svar. Jeg er allikevel fornøyd med hvor jeg står på dette klassiske filosofiske spørsmålet, men det er ikke mitt endelige svar og jeg vil antakeligvis forandre mening utallige ganger i løpet av livet mitt.

Vi er fullt kapable til å ta kontroll over handlingene våre, men det krever trening, viljestyrke og dedikasjon. Det er enkelt og slippe taket og la våre handlinger dikteres av vårt tillærte handlingsmønster, men vi vil alltid ha en indre vilje til å ta styringen og benytte oss av den muligheten vi har. Det er like naturlig for oss å være passive tilskuere av livet vårt som aktive handlingstakere aktivt styrer i en bestemt retning, og det eneste som dikterer hvor du ender opp er hvordan du oppfatter livet.

Du kan jo se selv rundt deg hvor mange mennesker som har gitt opp - hvor få som faktisk overrasker deg ved å oppføre seg annerledes enn du hadde forventet, og hvor sjeldent du ser folk virkelig endre på livsstilen sin - for eksempel det å slutte med nikotin er noe jeg ser på som et klassisk eksempel på av fri vilje - aka frontallappen, vs deterministisk livslinje - aka reptilhjernen. Om du ønsker å være en tilskuer i livet ditt eller om du vil ta harde valg og stå i dem selv om alle nerver i kroppen din skriker at du må gjøre som de ønsker for å overleve, er ditt valg.

Så ja, vi har fri vilje. Om vi vil.

EDIT:

Jeg så nettopp i tittelen at du stilte enda et spørsmål, men jeg tror det er greit å la dette står for nå, så får jeg eventuelt komme med et svar på hvor jeg tror personligheten vår kommer fra senere.