Jo, jeg tror faktisk det handler en god del om fordommer. En graviditet er selvsagt et reelt forhold, men det jeg har prøvd å få fram her er at tanken om hvor enormt problematisk det er, ikke er reell. Jeg tror det ligger mye ubevisst grums i bunn som gjør at man tenker at en kvinne i kvinne i fruktbar alder er en veldig stor risiko, mens menn(esker) i alle mulige andre livssituasjoner ser man ikke noen utfordringer med. I og med at en overvekt av ledere er menn, kan man gjerne kalle det en form for fremmedfrykt. Det er velkjent at man som regel anser søkere som likner seg selv som et tryggere valg. Dette er en bias som ikke bare er diskriminerende, men som er kontraproduktiv for å finne rett kandidat.

Jeg prøvde å beskrive dette tankegodset her:

Artig at Marori nevner USA, der det å være en "working mom" innebærer et ganske bestemt verdivalg, der man etter manges oppfatning ikke kan oppfylle noen av rollene på en god måte. En slik kultur er en hemsko for kvinners rettigheter, for arbeidslivets behov for de beste kvalifikasjonene, og for samfunnsøkonomien.