En liten kommentar til dette bare. (Det er tilfeldig at jeg valgte akkurat ditt sitat, men du var den første til å formulere dette helt presist.)

Saken er at man ansetter sjelden folk proaktivt. Man ansetter folk fordi man innser at man trenger flere folk i arbeid for å få gjort det som skal gjøres. Om man ser at vedkommende er høygravid, vet man at hun kommer til å bli borte fra jobb i relativt lang tid om relativt kort tid. Jada, er det en mann så kan det hende han blir far om et par dager uten at du vet det, og er det en annen kvinne kan det hende hun er gravid i fjerde måned uten at du ser det. Da er det fortsatt en viss sannsynlighet for at de blir lenge borte fra jobb ganske snart, men om du ser at hun er høygravid, så vet du det. Og ja, det vil ikke koste arbeidsgiver noe i lønnsutgifter, men arbeidsgiver får heller ikke oppfylt det ofte umiddelbare behovet for økt mannskap som var motivasjonen for å ansette flere i utgangspunktet.

Jeg har ingen problemer med å forstå at en arbeidsgiver vil kvie seg for å ansette en høygravid kvinne dersom det er like godt kvalifiserte ikke-synlig-gravide søkere. Jeg påstår på ingen måte at det bør være lov å diskriminere slik eller at det er moralsk riktig, og en seriøs arbeidsgiver bør fokusere mest mulig langsiktig, men jeg ser jo helt klart samtidig en rasjonell (fra arbeidsgivers perspektiv) motivasjon for det – spesielt i små bedrifter.