Sitat av
TrondAcid
Hei (:
Jeg synes dette er ett meget interessant tema! Veldig spennende å se hva folk tenker og føler rundt tungt rusmisbruk..
Jeg har selv mange venner som har endt utpå med nåler. Ikke alle vanker på plata, men de fleste som bor i oslo har vært innom i større eller mindre grad. Selv har jeg vært utpå ganske hardt tidligere - endog ikke med heroin, men endte likevel i langtidsbehandling. Jeg synes selvfølgelig synd på mennesker som sliter og har det vondt - men at mennesker er narkomane er kun deres egen feil. Jeg er helt enig i at det har vært mange faktorer underveis som ikke har vært sterke nok til å holde personen unna sterkt rusmisbruk, men uansett om faren din voldtok deg i rumpa fra 0-14 så er det likevel kun du selv som velger å ruse seg. Livet handler kun om valg og hvis man ikke tar ansvar for sine egne valg blir man ett offer. Er man ett offer styrer man ikke lenger valgene sine selv. Og hvis man ikke lenger velger selv hvorfor lever man da?
Det handler om å ta ansvar. Medmennsklighet. Samfunnsbevissthet. Følelser. Tanker. Manglende menneskelig ventilering. Synspunkter. Valg.
Alle narkomane har en trist historie å fortelle. Kanskje ikke alle ble slått hjemme og hadde det kjipt der, men alle har startet å undertrykke følelser. Og det er ikke de gode følelsene som blir undertrykt. Vi er følelsesstyrte individer som trenger stimuli. Om vi så oppnår det vi er ute etter gjennom medmenneskelige samtaler eller gjennom å sette ett skudd så handler det bare om stimuli. ALLE kan velge å bytte ut en type stimuli med en annen. Det er ett valg. Akkurat som å velge å reise seg fra sofaen. Noen valg er lette og andre ikke, men vi velger hele tiden. Enten vi velger å ikke velge eller velger enten eller.
Selv synes jeg synd på folk som har det vondt. Men samtidig så synes jeg ikke synd på folk som ikke velger å ha kontroll over livet sitt. De velger å fortsette å ha det vondt. Jeg har selv erfart at det kun er en person som kan velge at jeg ikke skal ruse meg. Det kun meg. Men at jeg vil trenge hjelp på veien sier seg selv. Hjelp husker jeg at jeg gjerne tok imot, men fy f* så lenge folk ikke "strekker en hånd" sammen med - kan de beholde sympatien sin for min del.. Empati ftw
Mvh
TA
Jeg må innrømme at jeg har uttalt meg litt beinhardt i denne diskusjonen. Jeg ser begge sider av saken og ser helt klart dine poenger.
Som jeg har skrevet tidligere velger jeg å syns synd på dem. Men det er jo helt klart at enkelte faktisk trives (mer eller mindre) i et slikt miljø. At de ikke har det så bra er èn ting, men når de ikke gjør en dritt for prøve å ta i et tak i problemet, så er det klart at min medlidenhet svekkes en smule.
Problemet her er at trådstarter for meg virker som at han argumenterer på ting han ikke har peiling på og generaliserer en hel folkegruppe. Kan bare snakke for meg selv, men dette gjør at jeg da velger å sette ting på spissen i håp om at trådstarer og andre med samme oppfattning som han kanskje kan se ting fra et annet perspektiv.
Men, jeg forventer ikke at han eller alle andre skal være enig i det jeg skriver.