Hei, og lykke til med småbruklivet!

Vokste opp i Oslo, men innenfor markagrensa, så det var fortsatt ett stykke fra folk (Ca 1 km skog til nærmeste nabo). Så fant man kjærligheten i Nordland, og flyttet til en by der. Etter ca 10 år i byen med naboer under og på alle kanter og ingen hage fikk jeg nok, så vi flyttet ut på bygda. Dette er tredje året, og ingen av oss angrer ett sekund.

Jeg har ikke lappen, men det tar meg 20 min å sykle til butikk/buss. Gubben jobber i byen og kjører ca 40 min hver vei.
Kattene har det mye bedre og holder musa unna veggene og jeg får lage meg en ordentlig frukthage mens jeg ser ørn, elg, hjort og rådyr jevnlig. Husene kan kreve en del vedlikehold, men det gjør ikke så mye, syns vi.

Ulempene kommer veldig an på bygda. Noen steder bryr seg om hva alle gjør, noen lar alle være i fred. Her er vi ganske enstøinger hele bunten virker det som.
Ting som vann/kloakk/strøm er litt mer utsatt i bygdene og steder med bare en vei inn og ut kan fort bli sperret inne ved dårlig vær osv.

Vi er ikke så mye på konsert eller ute på byen, men hvis det skjer noe spesielt ordner vi overnatting der det skjer, så føler ikke vi går glipp av noe, bare at vi er litt mer selektive på hva som er verdt bryet.

Elgjakt er ikke så lett å komme seg inn i. Man må ha jegerprøven, jegerkort og være med i et jaktlag, som stort sett er fulle med ventelister. Men dette kan du finne mer ut av på NJFF, norges jakt og fiske forbund.

Håper du finner deg jobb, bygdelivet kaller!