jeg elsker og hater amfetamin, men vil ikke anbefale noen å begynne med det. Er enig med det Marlboro666 skriver, og i tillegg så hater jeg når man tar amf en fredag og så vil gjengen ta LSD/sopp etc på lørdagen, da jeg gjerne ikke har sovet noe særlig eller føler meg i form til å trippe, og de fleste andre stoffer generelt funker dårligere enn normalt, inkludert hasj som ikke funker helt igjen før etter et par dager for min del. Det skal sies at jeg har brukt amf månedtlig i snart et år, og har hatt noen ekstremt kjipe nedturer av og til, også har jeg kommet til et visst punkt av elendighet hvor jeg har følt at mange ville knekt og blitt daglige misbrukere. Da har jeg tatt meg sammen og roa bruken i noen uker frem til jeg føler selv at dopaminnivåene er noenlunde normale. Man merker hvordan alt virker meningsløst når nivået er lavt, og at man gradvis blir mer "levende" eller engasjert, motivert og glad i livet igjen. Uten slike avbrekk glemmer man fort hvordan virkeligheten egentlig er og fornuften forsvinner i en illusorisk tåke samtidig som at hukommelsen og kognitive ferdigheter gradvis blir dårligere.

Man må aldri glemme at mange ting føles "riktig" på amf selvom det ikke er "riktig", da det er selve rollen til dopamin, motivere og belønne. Har aldri brukt sprøyter men jeg er ganske sikker på at det er noe av det mest dopamin-utløsende aktivitet man kan bedrive, og det vil nok føles fantastisk bra selvom man sitter der og skyter urent dop som i selv ren form tærer på kroppen. Desverre er det mange mennesker som er mindre opplyste og velger å fortsette med det som utløser mest dopamin uten å bruke logisk fornuft. Omtrent som labrotte-forsøket hvor rottene fikk en knapp som ga dem mat og den andre utløste dopamin. Rottene døde av sult. Amfetamin kan sammenlignes med den knappen bare at det har flere skadelige egenskaper i tillegg, så ikke la rusen ta over vettet.