Tror egentlig de fleste er enig i at selve rusopplevelsen av speed er ganske behagelig. Selv har jeg benyttet det omtrent fem ganger over en periode på omtrent halvannet år, ikke spesielt mye, men nok til at jeg har dannet meg en mening om stoffet. Det er omtrent to år siden nå, og selv om jeg ikke kan si at jeg aldri kommer til å ta det igjen så er det defintivt noe jeg tenker det er best å unngå.

Jeg tror en av grunnene til at speed har et dårlig rykte på freak er at mange her forsøker å ha et nogen lunde ansvarlig forhold til rusmiddel. Dette kommer til utrykk ved at for eksempel daglig/hyppig bruk av cannabis ofte blir omtalt som misbruk, og at folk ikke er fremmede for å peke på de negative sidene ved bruk.
Et annet kjennetegn for ansvarlig rusbruk (i den grad det ikke er et oksymoron) er en viss sammenlikning av positive og negative konsekvenser, og her tror jeg de fleste som snakker stygt om amfetamin, i likhet med meg selv, har kommet fram til at amfetamin har så mange negative konsekvenser at de ikke veier opp for de gode opplevelsene som hører å få et par lisser opp i nesa. For meg virker dette ganske åpenbart, men jeg kan godt utdype.

Først vil jeg kikke på amfetamin spesielt, så sammenlikne det med litt andre stoffer for å vurdere skadepotensialet.

1. Binge:
I motsetning til for eksempel LSD som du nevner er det veldig lett å ta den helt ut på amfetamin. Selv om opplevelsen av bakrusen varierer fra individ til individ, gang til gang, batch til batch etc. etc. så er en hver som har nytt makka mer enn bare litt fullstendig klar over hvor ubehagelig bakrusen kan være, og ikke minst at den blir fjernere med mer inntak. Det er flere rusmidler som fungerer på denne måten, blant annet alkohol og MDMA, men ikke i like stor grad som amfetamin. Dessuten er amfetamin det stoffet det er lettest å utsette bakrusen med.

2. Psykose:
På samme måte som mange andre rusmidler, blant annet LSD og MDMA så har amfetamin en stimulerende effekt, det fremmer våkenhet, og det i mye større grad enn de to andre stoffene jeg har nevnt. Selvfølgelig er ingen av de helt gode for psyken, men der hvor for eksempel LSD har en (så vidt jeg vet) ganske begrenset risiko for psykose (for ikke å nevne at den psykedeliske opplevelsen godt kan sies å ikke være så langt unna en psykose selv når alt går som det skal) så er det et tilnærmet lineært forhold mellom en langvarig amfetaminøkt og psykotiske symptomer. Mye gir seg etter litt hvile, men bare å kikke rundt i arkivet på freak så finner du flere eksempler på at det ikke går så bra.

Denne faren kombinert med det iboende tendensen til å pushe rusen lenger gjør at jeg ser på amfetamin som et stoff med stort misbrukspotensiale og høy fare.
Selvfølgelig kan man minske denne faren Det evige refrenget om å ha kontroll er bare vås. Hvis man må spørre seg hvor grensen går er det allerede på tide å sakke ned.

3. Dopamin:
Grovt forklart fungerer amfetamin ved å tømme alle dopaminlagrene. Det er defintivt en «rus som setter opp gassen” fordi hjernen din er I ferd med å gi full gass I dopaminsystemet. Mangelen på dopamin når rusen gir seg er forklaringen på hvorfor bakrusen kan være så jævlig. Andre stoffer, som for eksempel MDMA påvirker dopaminsystemet i mye mindre grad, eller som kokain som kun hemmer opptaket av dopamin. Heller enn å brenne av alt kruttet så får kokain det til å brenne lenger.
Det er som kjent mulig å bli avhengig av alt mulig rart, men særlig avhengighet knyttet til dopaminsystemet i hjernen er verre å hanskes med enn andre. For mer om dette punktet anbefaler jeg deg å kikke på disse veldig gode trådene: Litt om avhengighet og Innføring i nevrologi og farmakologi .
Igjen er konklusjonen at amfetamin har større skadepotensiale enn mange andre stoffer.

4. Sosiale konsekvenser:
Speed er noe folk sier for å slippe å si amfetamin. Amfetamin er etter min erfaring et av de mest utglesette stoffene. Dette argumentet taler kanskje ikke til de fleste freaks, men de blir mer utstøtt jo mer du bruker amfetamin. Folk ser i større grad på deg som en narkoman, sammenliknet med å for eksempel ta seg en blås, folk som bare kjenner deg litt henger seg opp i den slags. Sniffet amf hos en student for mange mange år siden, og blir fortsatt hilst på som «den narkomane». Veldig mange som taler for legalisering av for eksempel cannabis synes nok det er helt ok at amf er ulovlig. Jo mer streitinger vender seg bort fra deg, jo mer vender du deg mot rusorienterte miljøer, og jo mer rus ender du opp med å bruke, og jo vanskeligere blir det å ikke bruke rus. Noen hevder kanskje at løsningen er å bare holde kjeft om egen bruk, men du trenger ikke åpne munnen for at noen med øynene med seg ser hva du har fått i deg. Dette punktet kan utdypes.

5. Andre ulovlige stoffer:
Jeg har vært inne på andre stoffer lenger opp men her går jeg litt mer systemtisk til verks. Bygger dette på egne erfaringer så kom gjerne med innspill!

a. LSD (mitt favorittstoff):
Som du selv har erfart har LSD (og andre psykedeliske stoffer, men de har jeg ingen erfaring med så det får eventuelt noen andre uttale seg om) potensielt negative effekter, som kan være til skade både for bruker og publikum, men sammenliknet med amfetamin er disse av en helt annen art, og har ikke minst en helt annen årsak enn negative konsekvenser ved amfetaminbruk (binge vs. Set&Setting), jeg kunne pratet i dagesvis om riktig og sunn bruk av LSD, men det er ikke formålet her, tror poenget mitt går gjennom likevel. LSD utløst psykose er anderledes i opphav, frekvens og konsekvens, og følelig mindre farlig. Dessuten er motivasjonen for å ta LSD som regel av en helt annen art enn det som får folk til å ta amf.

b. Cannabis:
Se punkt 1, 2, og 3. Cannabis største ulempe er kanskje den svake bakrusen (sammenliknet med amfetamin) som gjør det lett å (mis)bruke mye uten betydelige konsekvenser før unntaket har blitt en vane. Psykosefaren er betydelig mindre om enn tilstedeværende. Dessuten lettere å slutte med.

c. MDMA:
Er ikke så erfaren her så ser gjerne at noen andre fyller ut, men kort forklart: MDMA går på serotonin. Definitivt farlig å bruke mye, men ikke samme potensiale som amf. Aspekter ved rusen gjør det mindre farlig. Ingen på plata som driver med MDMA.

d. Kokain:
Har vært nevnt før. Mindre bakrus. Basicly amfetmin light spør du meg.

Skulle gjerne sagt litt mer, men nå må jeg altså gå. Ble jo alt for langt dette her.

TL;DR : Alt er the shit så lenge man har kontroll, men med amf er det som regel ikke særlig lenge, og når du først har mistet den så går det fort til helvete.