Kjøpte meg noe pepper i går, og har sitti og trøkka den sammen med en venninne siden den gang.

Om man blander den ut med vann som ikke er kokt vil det bli /helt/ hvitt, nesten som om vi dro opp hvitmaling. Om vi koker den er den fin og blank. Men om vi lar kanylen ligge og vente i omtrent 5-10 minutter er den plutselig helt hvit igjen - dette går enda raskere om vi lar løsningen stå i målebegeret, så jeg regner med det har noe med oksidasjon å gjøre. Jeg har slitt som faen med å filtrere ut så mye som mulig av "bomullen", men det viser seg å være så og si umulig.

Vi må stikke hver kanyl (1,5ml) to ganger, fordi etter man har tømt ca halvparten slutter blodåra å ta i mot mer. Rett og slett tetter seg. Deretter vil blodåra være hard på et punkt der man satt skuddet. Jeg har allerede kollapset tre blodårer på armene mine fordi de rett og slett tetter seg. Kan det være en blanding av kalk og noe bommul-liknende stoff som er vannløselig? Noen som har vært borte i noe slikt før? Utrolig irriterende. Nå har vi relativt høy toleranse, men det gir bare et raskt kick som går over etter ~10 min, så føler vi oss dårlige. Ikke nedtur dårlige, nesten så jeg lurer på om jeg må bort på feltpleien for å hente dispiril.


Noen som har erfaring med noe liknende? Aldri vært borti før.

Glemte å nevne hele grunnen til at jeg kalte det for bommulspepper... Den vil sakte men sikkert bli mer og mer bommulsaktig - først helt blank, så kan du se trådene dannes sakte men sikkert, helt til den til slutt er fylt med en helt hvit masse som ser akkurat ut som bomull.